Ti myter om namsmannen

Frykten for namsmannen er som regel større enn regelverket gir grunnlag for, og den er bygget på et knippe påstander som har levd lenge. Her er de ti vanligste.

1. «Namsmannen kan ta hele lønnen»

Nei. Du har krav på et livsopphold etter faste satser, og boutgiftene dine kommer i tillegg. For en enslig er satsen 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, med tillegg per barn. Bare det som er igjen over dette kan trekkes.

Se satsene og hvordan trekket beregnes.

2. «De kommer uanmeldt og tømmer huset»

Nei. Du skal varsles før begjæringen sendes, og namsmannen skal gi deg anledning til å uttale deg før det besluttes. Datoen står i brevet.

Dessuten er selve bildet feil: klær, vanlig innbo, ting med særlig personlig verdi og hjelpemidler du trenger i yrket er beslagsfrie. Det vanligste utfallet er ikke at noe hentes — det er et trekk i lønnen eller «intet til utlegg». Se hva som er beslagsfritt.

3. «Inkassosalæret dobles 42 dager etter forfall»

To feil i én setning. Fristen er 28 dager, ikke 42 — og den regnes fra at betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet, ikke fra forfallsdagen på den opprinnelige regningen. I praksis ligger doblingen derfor gjerne to til tre måneder etter forfall.

Se hele tidslinjen med satser.

4. «Man må ha prøvd å ordne opp selv før man kan søke gjeldsordning»

Dette var riktig, og er det ikke lenger. Egenforsøk-kravet ble opphevet ved lov 25. juni 2024 nr. 56, med virkning fra 1. januar 2025. Nesten alt eldre innhold på nettet sier fortsatt det motsatte.

Saker åpnet før 1. januar 2025 følger de gamle reglene. Se vilkårene slik de er nå.

5. «Namsmannen selger boligen din»

Nei. Namsmannen kan ta pant i boligen, men tvangssalg av fast eiendom behandles av tingretten. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 11-3, som også legger borettslagsandeler til tingretten.

Namsmannen selger løsøre — bil, båt, innbo. Se hvordan tvangssalg av bolig foregår.

6. «Barnevernet varsles automatisk ved utkastelse med barn»

Nei. Det finnes ingen særregel om automatisk varsling. Kommunen har derimot plikt til å skaffe midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv, og terskelen for kommunens innsats er lavere når det er barn i husstanden.

Se hva som faktisk gjelder.

7. «Strøm regnes som boutgift i trekkberegningen»

Nei, og dette er den feilen som koster folk mest i praksis. Strøm, oppvarming og innboforsikring er allerede dekket av livsoppholdssatsen, jf. forskriften § 3 tredje ledd. Kommunale avgifter og felleskostnader er derimot boutgifter og skal med.

Se hvilke boutgifter som teller.

8. «Studielån slettes ikke i en gjeldsordning»

Nei. Studielån er ordinær usikret gjeld og har ingen unntaksregel. Betydelig studiegjeld kan derimot tale for en lengre ordningsperiode enn fem år.

Se hvordan studielån kreves inn og hvilke krav som faktisk må dekkes fullt.

9. «Salgspant betyr at banken eier bilen»

Nei. Salgspant er en panterett, ikke eiendomsrett. Bilen er din, beheftet med pantet, og du står som eier. Ved leasing er det derimot selskapet som faktisk eier bilen — der stemmer påstanden.

Se hva som skjer ved tilbakelevering.

10. «Namsmannen har ikke politimyndighet»

Dette er for kategorisk. Namsmannsfunksjonen ligger i politiet, og namsmannen kan be om bistand fra politiet ved gjennomføring. Namsmannen opptrer ikke som politi i saken din og etterforsker ingenting, men å si at det ikke finnes noen forbindelse er misvisende.

Se forholdet mellom namsmannen og politiet.

To påstander som faktisk stemmer

Ikke alt folk frykter er feil, og det er like viktig å si.

11. «Hvis jeg ignorerer det, går det over»

Denne fortjener en plass selv om den er en holdning mer enn en påstand. Den er også den dyreste.

Et krav som ikke bestrides, blir særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f. Et forliksråd du ikke møter i, kan avsi fraværsdom. En foreleggelse du ikke svarer på, avgjøres på kreditors tall. I hvert eneste ledd er stillhet det samme som å gi motparten rett.

12. «Namsmannen er ute etter meg»

Namsmannen har ingen egeninteresse i saken din og tjener ingenting på utfallet. Kontoret gjennomfører en oppgave som følger av loven, og har en veiledningsplikt overfor begge parter. Beløpet som trekkes er regnet ut etter en forskrift, ikke etter en vurdering av deg.

Det betyr ikke at namsmannen aldri gjør feil — det gjør de, og klageveien finnes nettopp derfor. Men utgangspunktet er nøytralitet, ikke motstand.

Den underliggende myten

Bak alle ti ligger den samme forestillingen: at namsmannen er en motpart som vil deg noe. Det er ikke tilfellet. Namsmannen er en nøytral gjennomfører med en lovbestemt oppgave, og har en veiledningsplikt overfor deg også.

Det praktiske utslaget er at det nesten alltid lønner seg å ta kontakt, svare på brev og legge fram opplysningene sine. Se hvilke rettigheter du har i saken.