Krav som må dekkes fullt ut i gjeldsordningen

Én misforståelse gjør mer skade enn noen annen på dette området: § 4-8 er ikke en liste over krav som holdes utenfor gjeldsordningen. Bidrag, bøter og erstatning for skade voldt ved straffbare handlinger er med i ordningen. De skal bare ha full dekning, og blir derfor ikke ettergitt.

Forskjellen er ikke akademisk. Et krav som holdes utenfor, betaler du ved siden av ordningen, av livsoppholdsbeløpet ditt. Et krav som er med og skal ha full dekning, spiser av det samme beløpet som fordeles til alle de andre kreditorene – og kan i verste fall gjøre at det ikke blir noen gjeldsordning i det hele tatt.

Utgangspunktet: ordningen omfatter alt

Alt annet er med. Deretter fordeles midlene forholdsmessig etter gjeldens størrelse – «med følgende unntak», og det er der bokstavlisten begynner. Unntakene handler om hvordan kravene dekkes, ikke om de er med.

Fire ting som ligger reelt utenfor

Listen er kort, og den er ikke den samme som mange nettsider oppgir:

1. Framtidige motytelser. Husleie, strøm, forsikring og andre løpende ytelser du har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 er ikke gjeld i lovens forstand. De betales av livsoppholdsbeløpet og boutgiftene dine.
2. Skatte- og avgiftskrav oppstått etter åpningstidspunktet (§ 4-8 bokstav c). Dette er det eneste punktet i bokstavlisten som faktisk holder noe utenfor. Skatte- og avgiftsgjeld som var oppstått før åpningen, er ordinær gjeld i ordningen.
3. Gjeld du stifter i gjeldsforhandlingsperioden med namsmannens samtykke (§ 3-5 andre ledd). Lånet du fikk lov til å ta opp til refinansiering, bolig eller strengt nødvendige varer, omfattes ikke av ordningen og skal betjenes fullt ut.
4. Krav som holdes utenfor etter § 4-8 tredje ledd. Er de kravene som ikke lar seg dekke i perioden, av en slik størrelse at du likevel må antas å kunne oppnå kontroll over økonomien din, kan gjeldsordning oppnås selv om kravene holdes utenfor. Da skal budsjettet ditt ta hensyn til dem.

Bidrag: full dekning, med én åpning

Bidragsforpliktelser du er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven, skal gis full dekning (§ 4-8 bokstav d). Merk formuleringen «unntatt gjeld til det offentlige»: bidragsforskudd som Nav har utbetalt og krever tilbake, står i en annen stilling enn bidrag til en privat mottaker.

Åpningen ligger i alderen på gjelden. Bidragsgjeld som har oppstått mer enn fem år før søknaden fremmes, kan settes ned – dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede. Ved den vurderingen legges det særlig vekt på utsiktene til nedbetaling, årsaken til at gjelden oppsto, og bidragsmottakerens økonomiske stilling.

Løpende bidrag er dessuten unntatt fra betalingsutsettelsen under gjeldsforhandlingsperioden (§ 3-4 fjerde ledd). Du skal altså fortsette å betale bidraget fra første dag, selv om alt annet står stille.

Bøter

Namsmannen – i loven kalt namsfogden – kan ikke ordne bort en straffebot. Straffebøter fastsatt ved dom skal dekkes fullt ut, eller i samsvar med et eventuelt benådningsvedtak. Straffebøter fastsatt ved forelegg mindre enn tre år før søknaden om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning (§ 4-8 bokstav h første ledd).

Bøter har i tillegg en særstilling ved vedtakelsen av forslaget. Den vanlige regelen om at taushet fra en kreditor regnes som ja, gjelder ikke for bøter, og offentlige kreditorer kan ikke godta et forslag om bøter etter § 4-12 tredje ledd. En bot krever med andre ord et aktivt ja fra den som har kravet – og det gis sjelden.

Erstatning etter straffbare handlinger

Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning (§ 4-8 bokstav h andre ledd). Men her har loven to uttrykkelige unntak:

• Kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknaden om gjeldsforhandling fremmes, eller
• særlige resosialiseringshensyn tilsier det, og hensynet til den som har kravet ikke er avgjørende.

Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handlingen. Et gammelt naskerikrav og et oppreisningskrav etter en voldssak behandles ikke likt, selv om begge er over tre år gamle.

Krav som kan få bedre eller dårligere dekning

Resten av bokstavlisten er verktøy for å få budsjettet til å gå opp:

Bokstav i er verdt å merke seg for deg som har fått innvilget lån du åpenbart ikke kunne betjene. Den snur regningen mot den kredittgiveren som ikke gjorde jobben sin, med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte kreditorer.

To krav får sin egen behandling underveis. Er en fordring omstridt, settes midlene av i stedet for å fordeles, og er det ikke tatt rettslige skritt innen seks måneder fra vedtakelsen, fordeles beløpet på de øvrige kreditorene (§ 4-9). Har noen kausjonert for deg uten at kausjonen er forfalt, avsettes midler som om kravet var forfalt; forfaller kausjonen aldri, går pengene til de andre (§ 4-10). Du taper altså ikke dividende på at et krav er uavklart – men du får det heller ikke utbetalt.

Går mye av dividenden til krav med full dekning etter bokstav g eller h, er det dessuten et uttrykkelig moment for en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år, jf. § 5-2 tredje ledd bokstav d.

Når en fulldekningskreditor sier nei

Dette er den hardeste stoppen i loven, og den rammer saker som ellers ville gått greit:

Har du 900 000 kroner i oppreisningskrav og en betalingsevne på 2 000 kroner i måneden, går regnestykket ikke opp uten at kravshaveren gir avkall på noe. Vil vedkommende ikke det, må saken løses på annen måte – for eksempel ved at kravet holdes utenfor etter § 4-8 tredje ledd, dersom du likevel kan antas å få kontroll over økonomien. Det er nettopp den åpningen tredje ledd gir.

Studielån har ingen unntaksregel

Gjeldsordningsloven inneholder ingen bestemmelse som holder studiegjeld utenfor ordningen eller gir den full dekning. Studielån behandles som ordinær usikret gjeld etter § 4-8, og det som ikke blir dekket i perioden, faller bort på lik linje med forbrukslån og kredittkortgjeld.

Det eneste særskilte er at «skyldneren har studiegjeld av betydelig størrelse» er et uttrykkelig moment for å fastsette en lengre periode enn fem år, jf. § 5-2 tredje ledd bokstav a. Det er noe annet enn at gjelden overlever.

Boliglån er derimot en annen sak: pantegjeld innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av ti prosent består når ordningen er over, og skal betjenes videre. Mer i artikkelen om å beholde boligen og i artikkelen om tiden etter gjeldsordningen.