Frivillig eller tvungen gjeldsordning?

Gjeldsordningsloven § 1-1 kjenner to former. Du kan oppnå gjeldsordning «enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning)».

Rekkefølgen er ikke valgfri. Du må først legge fram et forslag til frivillig ordning. Først «dersom skyldneren og fordringshaverne ikke kommer frem til en frivillig gjeldsordning», kan du begjære tvungen gjeldsordning (§ 5-1 første ledd).

De aller fleste ordninger blir frivillige. I 2023 var andelen tvungne ordninger under ti prosent. Siden de fleste sakene også åpnes av namsmannen selv, kommer flertallet av gjeldsordningene i stand uten at en dommer har vært involvert i det hele tatt. Det er verdt å ta med seg for den som gruer seg til tanken på en rettssal.

Hva er egentlig forskjellen?

Legg merke til den femte raden. Innholdet i ordningen er i praksis det samme uansett hvilken vei du går. Hva du får beholde å leve for, hva som skjer med boligen, hvilke krav som må dekkes fullt ut – alt dette står i kapittel 4 og gjelder begge former. Forskjellen ligger i hvordan ordningen blir bindende, ikke i hva den går ut på.

Den frivillige veien: taushet regnes som ja

Etter at fristen for å melde krav er ute, skal du «snarest mulig» utarbeide et forslag til frivillig gjeldsordning. Forslaget legges fram for namsmannen, som skal påse at det ikke strider mot §§ 4-2 til 4-10 (§ 4-1). Deretter sendes det til alle kjente berørte kreditorer.

Her ligger den bestemmelsen som forklarer hvorfor ni av ti ordninger blir frivillige:

Fristen «bør» være tre uker. En kreditor som ikke svarer, har altså sagt ja. Og den som vil si nei, «skal ikke uten grunn motsette seg» forslaget og må oppgi grunnen. Offentlige kreditorer kan godta forslaget uten hinder av bestemmelser i annen lov, forskrift eller enkeltvedtak – for alle offentlige krav unntatt bøter.

Bøter står i en særstilling gjennom hele systemet: passivitet fra kreditor regnes ikke som samtykke, og offentlige kreditorer har ikke den utvidede fullmakten. Bøter og andre krav med krav på full dekning er tema i artikkelen om krav som må dekkes fullt ut.

Forslaget er vedtatt når samtlige berørte kreditorer har godtatt det – aktivt eller ved å tie. Da er ordningen i gang uten at noen dommer har vært inne i bildet.

Hva forslaget kan gå ut på

Uansett form er det § 4-2 som setter rammene for hva en gjeldsordning kan inneholde. Fire virkemidler, som kan kombineres:

• Betalingsutsettelse for hele eller deler av gjelden.
• Helt eller delvis avkall på renter og omkostninger.
• Bortfall av gjelden, helt eller delvis.
• Tidspunktet for bortfallet – «enten med en gang eller etter utløpet av gjeldsordningsperioden».

I den typiske ordningen betaler du et fast beløp hver termin i fem år, rentene stanses, og det som står igjen når perioden er over, faller bort. Beløpet skal etter hovedregelen være det samme gjennom hele perioden, med mindre betalingsevnen din ventes å endre seg mer enn alminnelig – for eksempel ved at en utdanning avsluttes eller et barn flytter hjemmefra.

Loven stiller også et kvalitetskrav til tallene: forslaget «skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av skyldnerens betalingsevne». Det er en beskyttelse begge veier. Et forslag som setter for høyt beløp, ender i mislighold. Et som setter for lavt, blir avvist av kreditorene eller av retten. Namsmannen skal etter § 2-2 dessuten «forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres» – du skal ikke undertegne noe du ikke har fått forklart.

Til slutt: forslaget skal avgjøre stillingen til eventuelle medforpliktede. Har noen kausjonert for deg, blir kausjonistens stilling en del av det som vedtas.

Når noen sier nei: veien til tingretten

Får du ikke alle med, kan du begjære tvungen gjeldsordning. To frister styrer overgangen:

1. Begjæringen må være hos namsmannen før gjeldsforhandlingsperioden er ute. Namsmannen skal straks sende saken videre til retten.
2. Perioden forlenges automatisk med to måneder når begjæringen kommer inn i tide.

Ser namsmannen at en frivillig ordning likevel er i ferd med å komme i havn, kan perioden i stedet forlenges med inntil én måned av den grunn. Uansett hvilke rettsmidler som brukes, kan en gjeldsforhandlingsperiode aldri overstige ett år.

I retten skjer det følgende. Tingretten foretar «straks en foreløpig prøvelse». Skal stadfestelse nektes, får du en kort frist til å endre forslaget eller uttale deg – også muntlig. Blir hindringen ikke ryddet av veien, kan begjæringen forkastes. Ellers innkalles du og alle kjente berørte kreditorer til muntlig forhandling, med frist for skriftlige uttalelser før rettsmøtet. I selve rettsmøtet kan du fortsatt endre forslaget for å fjerne en hindring.

Når retten må si nei

Retten skal stadfeste når vilkårene i § 1-2, § 1-3 første ledd og § 1-4 er oppfylt og forslaget oppfyller § 5-2. Men stadfestelse skal nektes i tre tilfeller:

• Det vil virke støtende å stadfeste forslaget. Merk at ordlyden her mangler «åpenbart», som står i § 1-4 – terskelen er formelt lavere ved stadfestelsen enn ved åpningen.
• En saksbehandlingsfeil som ikke er rettet opp, og som «åpenbart har hatt betydning for utformingen av skyldnerens forslag».
• For mange omtvistede krav til at det er grunnlag for å vurdere forslaget.

Avgjørelsen treffes ved kjennelse. En kjennelse som nekter stadfestelse, kan bare ankes av deg – ikke av kreditorene.

Hvilken vei bør du satse på?

Spørsmålet er egentlig feilstilt, for du kan ikke velge. Du skal alltid legge fram et frivillig forslag, og namsmannen har veiledningsplikt for å hjelpe deg med å utforme et som holder. Det du kan gjøre, er å øke sjansen for at det blir vedtatt:

• Bygg på realistiske tall. Loven krever at forslaget «skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av skyldnerens betalingsevne». Et forslag som er for optimistisk blir misligholdt, og et som er for forsiktig blir avvist.
• Avklar omtvistede krav i forkant. De er en selvstendig nektelsesgrunn i retten.
• Ta stilling til medforpliktede. Forslaget skal avgjøre stillingen til eventuelle kausjonister og medskyldnere.
• Vær forberedt på et fast terminbeløp. Hovedregelen er ett fast beløp gjennom hele perioden, med mindre betalingsevnen ventes å endre seg mer enn alminnelig.

Ender du i retten, er det ikke et nederlag. Det er den veien loven har laget for å komme forbi en kreditor som ikke vil være med. Hva ordningen så innebærer for hverdagen din, kan du lese om i artikkelen om økonomien under gjeldsordning, og hele løpet er beskrevet i hovedguiden.