Utgangspunktet er strengt: gjeldsordningsloven gjelder ikke for skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. Men bestemmelsen slutter ikke der. Den fortsetter med ordet «med mindre», og de to unntakene som følger, dekker de fleste som har lagt ned et enkeltpersonforetak og sitter igjen med regningene.
Dette er ikke en regel om at næringsdrivende er mindre verdt enn andre skyldnere. Den handler om at næringsgjeld ofte er uoversiktlig: åpne mva-terminer, uavklarte kundekrav, garantiansvar og et regnskap som ikke er ferdig. Gjeldsforhandlingen skal gjennomføres på fire måneder, og da må gjelden være mulig å telle.
Loven, ordrett
Namsmannen – i loven kalt namsfogden – forholder seg til denne teksten:
§ 1-2 første ledd
«Loven gjelder for fysiske personer. Loven gjelder ikke for skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet med mindre: a. næringsvirksomheten har opphørt og det til næringsvirksomheten ikke er knyttet uavklarte forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling, eller b. den gjeld som er knyttet til næringsvirksomheten utgjør en forholdsvis ubetydelig del av skyldnerens samlede gjeld.»
Merk to ting med en gang. Unntakene er alternative – det holder at ett av dem er oppfylt. Og bokstav a har to vilkår som må være oppfylt samtidig: virksomheten må ha opphørt, og det må ikke henge igjen uavklarte forhold av betydning.
Unntak a: virksomheten er avviklet – og ryddet opp i
«Opphørt» er den enkle delen. Foretaket er slettet i Enhetsregisteret, driften er avsluttet, og du har ingen planer om å ta den opp igjen. Det lar seg dokumentere.
Den vanskelige delen er «uavklarte forhold». Her er typiske eksempler namsmannen ser etter:
- Åpne skatte- og avgiftsterminer, eller en skattesak som ikke er ferdigbehandlet.
- Manglende regnskap eller uleverte oppgaver, slik at ingen vet hva foretaket faktisk skylder.
- Reklamasjons-, garanti- eller erstatningskrav fra kunder som ikke er avgjort.
- Utestående fordringer du har mot andre, som kan bli til penger – eller ikke.
- Løpende avtaler som ikke er sagt opp: leasing, leiekontrakter, abonnementer.
Terskelen er ikke at alt skal være perfekt. Loven krever at forholdene «i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling». Et lite, omtvistet krav fra en kunde stopper ikke saken. En uavsluttet bokettersyn gjør det.
Rydd først, søk etterpå
Det er den samme vurderingen som møter deg i § 1-4 første ledd, der åpning skal nektes ved «uavklarte økonomiske forhold». Får du avslag på dette grunnlaget, er det ikke en anklage om at du har gjort noe galt – det betyr at saken ikke er moden. Lever oppgavene, få skattesaken avgjort, si opp de siste avtalene, og send søknaden på nytt.
Unntak b: næringsgjelden er en liten del av totalen
Bokstav b handler ikke om et kronebeløp, men om et forholdstall. Loven sier «forholdsvis ubetydelig del av skyldnerens samlede gjeld» og setter ingen prosentgrense. Har du 2,3 millioner i forbrukslån og kredittkort og 90 000 kroner i restskatt fra et foretak som ble drevet ved siden av jobben, er næringsdelen ubetydelig. Er halve gjelden din næringsgjeld, er den det ikke.
Dette unntaket har en praktisk fordel: det krever ikke at virksomheten er opphørt. Driver du fortsatt noe smått ved siden av lønnsinntekten din, kan du altså komme inn under loven så lenge næringsgjelden er liten nok. Men da må hele bildet være opplyst, og du må regne med at namsmannen ser nøye på om inntekten fra virksomheten lar seg fastsette.
Er inntekten din honorarer og fakturaer i stedet for lønnsslipper, treffer du på samme spørsmål allerede i utleggssaken. Hos en selvstendig næringsdrivende kan det tas utleggstrekk i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, jf. dekningsloven § 2-7 tredje ledd, nettopp fordi nettoinntekten svinger. Har du et slikt trekk løpende, se hvordan trekket beregnes – det avløses uansett av et sikringstrekk når gjeldsforhandling åpnes.
Enkeltpersonforetak: gjelden er din, ikke foretakets
Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt. Foretaket kan ikke gå konkurs uten at du gjør det, det kan ikke eie noe uten at du eier det, og det kan ikke skylde penger uten at du skylder dem. Innehaveren hefter personlig og med hele formuen sin for alt foretaket har pådratt seg.
Det er derfor gjeldsordningsloven i det hele tatt er relevant for deg som har hatt ENK. Kreditorene kan gå rett på lønnen og eiendelene dine – se hvordan et utlegg mot et enkeltpersonforetak fungerer – og gjeldsordning er den ene ordningen som kan gi deg en sluttstrek.
Har du derimot drevet gjennom et aksjeselskap, ligger selskapets gjeld hos selskapet. Det som kan ramme deg personlig, er kausjonene og de personlige garantiene du signerte for selskapets lån og leieavtaler, og et eventuelt styreansvar. Om et slikt kausjonsansvar regnes som gjeld «knyttet til egen næringsvirksomhet» etter § 1-2, avgjør namsmannen konkret i din sak. Oppgi det uansett i søknaden, og oppgi hva det gjelder.
Skatte- og avgiftsgjelden veier tungt
Næringsgjeld er ofte skatte- og avgiftsgjeld: merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk som aldri ble betalt inn. Det utløser en egen vurdering. Siden 1. januar 2025 står det uttrykkelig i § 1-4 andre ledd bokstav e at det ved støtende-vurderingen særlig skal legges vekt på om «en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne».
Les den siste halvdelen nøye. Det er ikke skattegjelden i seg selv som teller mot deg – skatt og avgift oppstått før åpningen er ordinær gjeld i ordningen. Det er kombinasjonen av stor andel og noe å klandre deg for. En håndverker som gikk konkurs i et dårlig marked, står i en annen stilling enn en som brukte forskuddstrekket til driftskapital i tre år.
Én ting skiller seg ut uansett: skatte- og avgiftskrav som oppstår etter åpningstidspunktet, holdes helt utenfor ordningen (§ 4-8 bokstav c). Det er blant de kravene som ikke lar seg ordne bort, og det er en reell felle for deg som fortsatt har litt omsetning.
Verktøyet, bilen og 1 G-grensen
Loven lar deg beholde «redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler» du trenger til yrke, utdanning eller av andre velferdsmessige grunner – men bare opp til en samlet verdi tilsvarende folketrygdens grunnbeløp (§ 4-5 første ledd bokstav c). Grensen gjelder alt slikt du eier til sammen, ikke per gjenstand.
Grensen kan fravikes for næringsdrivende
§ 4-5 første ledd bokstav c siste punktum: «Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det.» Skal du fortsatt livnære deg av verktøyet eller varebilen, er dette bestemmelsen du og namsmannen skal bygge på. Den forutsetter at ingen kreditor protesterer – og kreditorene har som regel lite å vinne på at du mister inntektsgrunnlaget ditt.
Er du eller noen i husstanden syk eller ufør, kan verdigrensen dessuten settes helt til side i særlige tilfeller, jf. § 4-5 tredje ledd.
Før du søker
Er boet ditt allerede under konkursbehandling, kan gjeldsforhandling ikke åpnes (§ 1-2 andre ledd). Motsatt vei er det åpent: åpnet gjeldsforhandling stenger ikke for at en kreditor begjærer deg konkurs, og skjer det, skal gjeldsordningssaken heves. Har du en konkursbegjæring hengende over deg, er det verdt å vite hva en kreditor faktisk oppnår med den.
Ellers er framgangsmåten den vanlige, og søknaden er gebyrfri. Du må ikke lenger ha forsøkt å ordne opp med kreditorene på egen hånd – det kravet ble opphevet 1. januar 2025. Sett av tid til dokumentasjonen, og legg ved regnskap, oppgaver og avviklingspapirer fra foretaket i tillegg til det søknaden ellers krever. Er du usikker på om foretaket er ryddig nok, ta en runde med en gratis gjeldsrådgiver først.
Spørsmål og svar
Kan jeg få gjeldsordning når jeg har hatt enkeltpersonforetak?
Ja, i de fleste tilfeller. Hovedregelen i § 1-2 er at loven ikke gjelder ved gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, men unntak a åpner for deg som har avviklet virksomheten, forutsatt at det ikke henger igjen uavklarte forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingen. I praksis betyr det at regnskap og oppgaver må være levert og skattesaken avgjort.
Hvor liten må næringsgjelden være for at unntak b skal gjelde?
Loven sier «forholdsvis ubetydelig del av skyldnerens samlede gjeld» og oppgir ingen prosentgrense. Det er et forholdstall, ikke et kronebeløp: 100 000 kroner i næringsgjeld er ubetydelig ved siden av to millioner i forbruksgjeld, men ikke ved siden av 300 000. Namsmannen vurderer dette konkret ut fra hele gjeldsbildet ditt.
Blir mva-gjeld og restskatt fra foretaket slettet i en gjeldsordning?
Skatte- og avgiftskrav som var oppstått før åpningstidspunktet, er ordinær gjeld i ordningen og behandles som annen usikret gjeld. Krav som oppstår etter åpningen, holdes derimot helt utenfor (§ 4-8 bokstav c). At en betydelig andel av gjelden er skatt og avgift, kan i tillegg telle med i støtende-vurderingen etter § 1-4 andre ledd bokstav e – men bare dersom du kan klandres for forhold knyttet til gjelden.
Får jeg beholde verktøyet og varebilen?
Utgangspunktet er en samlet verdigrense tilsvarende folketrygdens grunnbeløp for redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler du trenger til yrket ditt (§ 4-5 første ledd bokstav c). For næringsdrivende kan beløpsgrensen fravikes dersom ingen kreditor motsetter seg det. Er du eller noen i husstanden syk eller ufør, kan grensen i særlige tilfeller settes helt til side.
Hva om selskapet mitt var et AS?
Da ligger selskapsgjelden hos selskapet, ikke hos deg. Det som rammer deg personlig, er kausjoner og personlige garantier du har signert. Om slikt ansvar regnes som gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet etter § 1-2, avgjør namsmannen konkret. Oppgi kausjonene i søknaden uansett, med opplysning om hva de gjelder og hvem som er hovedskyldner.
Kilder og regelverk
- Gjeldsordningsloven § 1-2 – hvem loven gjelder for, og næringsgjeld
- Gjeldsordningsloven § 1-4 – nektelsesgrunner og støtende-vurderingen (bokstav e om skatte- og avgiftsgjeld)
- Gjeldsordningsloven § 4-5 – eiendeler skyldneren beholder, og unntaket for næringsdrivende
- Gjeldsordningsloven § 4-8 – hva gjeldsordningen omfatter
- Lov 25. juni 2024 nr. 56 – endringene i gjeldsordningsloven fra 1.1.2025
- Prop. 67 L (2023–2024) – bakgrunnen for lovendringene
Innholdet er kontrollert mot kildene 21. august 2026.