Mislighold: når gjeldsordningen kan oppheves

Frykten for at ordningen skal ryke, følger mange gjennom hele femårsperioden. Den er stort sett større enn den trenger å være. Loven setter en høy terskel, og den krever at noen faktisk tar initiativ:

Fire ting ligger i den setningen, og alle er til din fordel.

Terskelen er uredelighet eller grov tilsidesettelse

Loven nevner to alternativer. Uredelighet er å opptre uærlig – skjule inntekt, gi uriktige opplysninger, holde tilbake en arv du har mottatt. Grov tilsidesettelse av pliktene er noe mer enn å komme skjevt ut med en termin; ordet «grovt» står der med hensikt.

Et enkeltstående forsinket avdrag ligger ikke innenfor ordlyden. Det gjør heller ikke en periode med lavere betaling fordi inntekten din falt – forutsatt at du har sagt fra og bedt om endring. Det er nettopp derfor endringsregelen i § 6-1 finnes.

Bare en kreditor kan begjære det

Dette er det viktigste enkeltpunktet, og det er lite kjent. Retten kan ikke oppheve gjeldsordningen av eget tiltak. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – kan det ikke i det hele tatt. Det må komme en begjæring fra en fordringshaver hvis krav er omfattet av gjeldsordningen.

Og selv da: retten «kan» oppheve. Det er ikke automatikk. Retten skal vurdere om det er riktig ut fra situasjonen din, og du har rett til å bli hørt før noe avgjøres.

Hva som typisk regnes som grov tilsidesettelse

Loven lister ikke opp eksempler, men pliktene dine under ordningen er kjente. Dette er forhold en kreditor vil kunne bygge en begjæring på:

• Du har mottatt arv, gevinst eller en større erstatning og latt være å opplyse om det, selv om § 6-4 pålegger deg å si fra innen rimelig tid.
• Du har hatt vesentlig høyere inntekt over tid uten å melde fra.
• Du har systematisk latt være å betale terminbeløpet uten å be om endring.
• Du har tatt opp ny gjeld i strid med forutsetningene i ordningen.
• Du har gitt uriktige opplysninger om formue eller gjeld.

Fellesnevneren er ikke at det gikk dårlig, men at du holdt noe skjult eller lot være å gjøre det du skulle. Kreditorene reagerer på taushet. En skyldner som melder fra og ber om endring, er sjelden den som får begjæringen mot seg.

Hva som ikke er nok

Like nyttig er å vite hva som faller utenfor. Dette er situasjoner som i seg selv ikke oppfyller ordlyden «uredelighet eller grovt har tilsidesatt sine plikter»:

• Inntekten falt, og du sa fra. Da er du i endringssporet etter § 6-1, ikke i misligholdssporet. Det er nettopp det tilfellet loven har laget en egen regel for.
• Én termin kom for sent. Ordlyden krever noe kvalifisert.
• Du er uenig med en kreditor om et beløp. Uenighet er ikke uredelighet, og omstridte krav har sin egen behandling etter § 4-9, der midlene settes av i stedet for å fordeles.
• Du har flyttet, byttet jobb eller fått samboer og meldt fra om det. Endringer i livet er forutsatt i loven.

Det som skiller de to sporene, er om namsmannen og kreditorene får vite hva som skjer. En begjæring om opphevelse bygger nesten alltid på noe som ble oppdaget – ikke på noe som ble opplyst.

Saksgangen og fristen

1. En kreditor sender begjæring til tingretten med påstand om uredelighet eller grov tilsidesettelse.
2. Du og de berørte kreditorene skal få uttale dere før retten prøver begjæringen (§ 6-3). Rettsmøte innkalles dersom du eller en kreditor krever det, eller retten finner det nødvendig. Krev rettsmøte hvis du har noe å forklare.
3. Retten avgjør. Den kan la ordningen bestå selv om den finner at pliktene er tilsidesatt.

Fristen står i § 6-5: begjæring om opphevelse etter § 6-2 tredje ledd må fremsettes innen ett år etter gjeldsordningsperiodens utløp. Det er den ene begjæringen som kan komme etter at ordningen er ferdig – begjæringer om endring og omgjøring må fremsettes mens perioden løper. Det betyr i praksis at du ikke er helt trygg før det har gått ett år ekstra, noe vi kommer tilbake til i artikkelen om tiden etter gjeldsordningen.

Hva skjer hvis ordningen oppheves

Da er du tilbake der du startet, og litt lenger bak. Ordningen faller bort, og kreditorene kan igjen kreve deg for det de har til gode og bruke de vanlige innkrevingsveiene – blant annet utleggsforretning hos namsmannen.

To virkninger er verdt å kjenne særskilt:

• Bortfalte krav våkner. En fordring som falt bort fordi kreditoren ikke meldte den innen seksukersfristen, «kan gjøres gjeldende uavkortet dersom gjeldsordningen senere blir opphevet» (§ 3-2 sjuende ledd).
• Veien til ny gjeldsordning blir trangere. Har du hatt en ordning som er blitt opphevet, kan gjeldsforhandling bare åpnes på nytt hvis «endrete omstendigheter gjør at det fremstår som sannsynlig at en ny gjeldsordning vil bli gjennomført» (§ 1-4 tredje ledd). Se artikkelen om gjeldsordning nummer to.

Klarer du ikke betalingene: dette gjør du

Rekkefølgen betyr alt her. Handler du før det blir mislighold, er dette en teknisk sak om et budsjett. Handler du etterpå, er det en sak om tillit.

1. Ta kontakt med namsmannen med en gang du ser at det ikke går. Ikke vent til terminen er misligholdt, og ikke vent på at kreditorene reagerer.
2. Skriv ned hva som har endret seg og skaff dokumentasjonen: vedtak fra Nav, sykmelding, ny arbeidsavtale, oppsigelse, husleieøkning.
3. Be om endring etter § 6-1. Namsmannen har plikt til å veilede deg fram til en frivillig eller tvungen endring, og en frivillig endring stadfestes ved skriftlig beslutning.
4. Meld fra om alt som går den andre veien også. Opplysningsplikten i § 6-4 er den billigste forsikringen du har mot en opphevelsesbegjæring.
5. Be om hjelp hvis papirene stopper deg. Kommunen har plikt til å gi råd og veiledning i økonomiske spørsmål – se hvor du får gratis gjeldsrådgivning.

Én ting til: ikke prioriter én kreditor foran de andre når det strammer seg til. Ordningen bygger på at det du betaler, fordeles etter det vedtatte forslaget. Å betale den som maser mest, er både virkningsløst og egnet til å bli sett på som en tilsidesettelse av pliktene dine.

Er det derimot en kreditor som allerede har sendt begjæring om opphevelse, er det ikke for sent å gjøre noe. Bruk uttaleretten din, be om rettsmøte, og legg fram hva som faktisk har skjedd. Retten «kan» oppheve ordningen – den er ikke forpliktet til det.

Har du opplysninger som forklarer hullet – sykmelding, oppsigelse, en regning du måtte ta – legg dem fram skriftlig sammen med et forslag til hvordan ordningen kan fortsette. Det er ofte lettere for en kreditor å trekke begjæringen enn å gjennomføre en sak, og en kreditor som får et realistisk alternativ, har lite å tjene på å presse gjennom en opphevelse som bare gir vedkommende et krav uten dekning.