Endring av gjeldsordningen når livet endrer seg

En gjeldsordning er ikke støpt i betong. Blir betalingsevnen din svekket underveis, kan ordningen endres. Blir den vesentlig bedre, har du plikt til å si fra – og kreditorene kan kreve omgjøring. Begge deler står i kapittel 6, og begge har frister du bør kjenne.

Det praktiske rådet er enkelt: ta kontakt med namsmannen med en gang noe skjer. Sykemelding, permittering, samlivsbrudd, et barn til, en renteoppgang du ikke hadde regnet med. Å stanse betalingene og håpe at det ordner seg, er den ene tingen som kan gjøre situasjonen verre enn den er.

Når kan du be om endring?

To alternativer, altså. Enten noe du ikke burde forutse, eller andre særlige omstendigheter som svekker evnen din. Typiske eksempler:

• Sykdom, uførhet eller varig redusert arbeidsevne.
• Tap av arbeid, permittering eller vesentlig lavere inntekt.
• Samlivsbrudd, dødsfall i husstanden eller at du får forsørgeransvar for flere.
• Kraftig økte boutgifter, for eksempel etter en renteoppgang eller en større felleskostnadsøkning.
• Nødvendige utgifter til helse eller samvær med barn som ikke var med i budsjettet.

Et endringsforslag går som regel ut på å senke terminbeløpet, sette betalingen på pause i en periode eller justere lengden. Grunnlaget er det samme budsjettet som ellers – se hvordan livsoppholdssatsene og boutgiftene regnes, og husk at satsene justeres 1. juli hvert år.

To veier: frivillig eller via tingretten

Namsmannen – i loven kalt namsfogden – «skal sørge for at skyldneren får nødvendig veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen endring» (§ 6-1 fjerde ledd). Du skal altså ikke stå alene med dette.

1. Frivillig endring. Forslaget sendes til kreditorene etter samme regler som ved den opprinnelige ordningen: fristen bør være tre uker, og taushet fra en kreditor med krav på annet enn bøter regnes som samtykke (§ 4-12 gjelder tilsvarende).
2. Namsmannen stadfester. En frivillig endring er «bare gyldig dersom den er stadfestet ved skriftlig beslutning av namsfogden». Namsmannen skal nekte å stadfeste forslaget dersom det vil virke urimelig. En muntlig avtale med kreditorene er altså ikke nok.
3. Tvungen endring. Går det ikke frivillig, fremsettes begjæringen for tingretten. Forslaget kan ikke stadfestes dersom det vil virke støtende (§ 6-1 femte ledd).

Før retten avgjør noe etter §§ 6-1 eller 6-2, skal både du og de berørte kreditorene få uttale dere. Rettsmøte innkalles dersom du eller en kreditor krever det, eller retten finner det nødvendig (§ 6-3). Klage til tingretten i en gjeldsordningssak koster ett rettsgebyr, som er 1 345 kroner i 2026.

Faller boligen i verdi

Er boligens verdi ved gjeldsordningens utløp «vesentlig lavere» enn den verdien som ble fastsatt etter § 4-7, kan retten stadfeste en nedsettelse av den pantesikrede boliggjelden (§ 6-1 andre ledd). Gjelden kan likevel ikke settes lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet.

Dette er en viktig sikkerhetsventil for deg som beholdt boligen og fikk pantegjelden delt ved grensen omsetningsverdi pluss ti prosent. Faller markedet, sitter du ellers igjen med en hovedstol som ikke svarer til noe reelt. Mer om hvordan grensen fungerer i artikkelen om å beholde boligen.

Dukker det opp et gammelt krav

Får du krav på grunnlag av en fordring som besto ved åpningen, men som aldri kom med i ordningen, skal retten på din begjæring stadfeste en endring som tar fordringen inn i gjeldsordningen (§ 6-1 tredje ledd). Det er ikke en «kan»-regel.

Kravet får den dividenden det ville hatt – men bare regnet fra det tidspunktet det ble fremmet overfor deg. Én forutsetning gjelder: endringen kan ikke stadfestes dersom du forsettlig eller grovt uaktsomt har unnlatt å opplyse om fordringen. Nok en grunn til å oppgi all gjeld du vet om i søknaden, også den du er usikker på.

Går det bedre: opplysningsplikten

Endringsreglene går begge veier. Kreditorene kan kreve ordningen omgjort ved «vesentlige forbedringer» i økonomien din (§ 6-2 første ledd). Har du mottatt et større beløp – arv, gevinst, en erstatningsutbetaling – kan beløpet helt eller delvis fordeles på kreditorene uten at det settes i gang omgjøringssak.

Skattepenger til gode har sin egen regel, og den er mer sjenerøs enn mange tror. Har du fått tilgodebeløp fordi forskuddstrekket var for høyt, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom de som følge av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Men har feilinnbetalingen ført til at du har beholdt mindre av inntekten din enn forutsatt i ordningen, skal du beholde tilgodebeløpet selv. Reglene gjelder uansett hvor stort beløpet er.

Fristene

Legg merke til hva som ikke lenger står der: den toårige etterperioden. Tidligere kunne kreditorene kreve omgjøring i to år etter at ordningen var over. § 6-2 fjerde ledd ble opphevet med virkning fra 1. januar 2025. I dag må omgjøring begjæres mens ordningen løper; bare opphevelse ved mislighold kan komme inntil ett år etter.

Er saken din åpnet før 1. januar 2025?

Da gjelder ikke alle de nye reglene for deg. Overgangsregelen i lov 25. juni 2024 nr. 56 del III sier at endringene gjelder for saker der gjeldsforhandling åpnes etter ikrafttredelsen. Saker åpnet før 1. januar 2025 følger de gamle reglene.

Opphevelsen av den toårige etterperioden har likevel sin egen særregel: den gjelder også for eldre saker, så lenge toårsperioden ikke var utløpt da loven trådte i kraft. Er du i tvil om hvilket regelsett som gjelder i din sak, spør namsmannen ved kontoret som behandler saken din – det er en enkel opplysning å be om, og den kan avgjøre hvilke frister du står overfor.

Trenger du hjelp til å sette opp et endringsforslag, har kommunen plikt til å gi råd og veiledning i økonomiske spørsmål. Se oversikten over gratis gjeldsrådgivning.

Til slutt et forhold som gjelder alle ordninger, uansett når de er åpnet: livsoppholdssatsene justeres etter konsumprisindeksen med virkning fra 1. juli hvert år. Det skjer ikke automatisk i din ordning – det er terminbeløpet som er fastsatt, ikke satsen. Har utgiftene dine vokst raskere enn budsjettet du la fram, er den årlige justeringen et naturlig tidspunkt å be namsmannen se på tallene på nytt.