Slik blir økonomien under gjeldsordning

Under en gjeldsordning beholder du så mye av inntekten at det dekker det som «med rimelighet trengs» til underhold av deg og dem du forsørger (§ 4-3). Alt over det går til kreditorene. I praksis betyr det livsoppholdssatsen i forskriften, pluss boutgiftene dine.

Det er en romsligere norm enn mange frykter, og en strammere hverdag enn mange forventer. Begge deler er sanne samtidig.

Satsene er de samme som brukes når namsmannen fastsetter et utleggstrekk. Forskjellen er varigheten og forutsigbarheten: et utleggstrekk kan endre seg og kan i prinsippet vare lenge, mens en gjeldsordning har en sluttdato og et fast beløp du kan planlegge etter.

Satsene fra 1. juli 2026

Satsene justeres etter konsumprisindeksen med virkning fra 1. juli hvert år. Er du gift eller samboende, har du en lavere sats enn en enslig, fordi husholdningen deler på en del utgifter. Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres et stordriftsfradrag på 20 prosent i barnetillegget, og fradraget tas i tillegget for de yngste barna.

Regn på din egen situasjon i livsoppholdskalkulatoren, og se oversikten over livsoppholdssatsene for hvordan de samme satsene brukes ved utleggstrekk.

Samvær med barn gir eget tillegg

Bor ikke barna hos deg, sier § 4-3 at det skal tas hensyn til «skyldnerens rimelige utgifter i forbindelse med samværet». Forskriften § 5 tallfester det, gradert etter samværsklasse og barnets alder:

Har du mindre samvær enn samværsklasse 1, gis det ikke tillegg. Fra og med barn nummer tre du har samvær med, gjøres et fradrag på 20 prosent, og fradraget tas i tillegget for de yngste. Har du en samværsavtale, ta den med når søknaden fylles ut – tillegget kommer ikke av seg selv.

Hva satsen skal dekke – og hva som kommer i tillegg

Dette er punktet folk oftest tar feil av, og det slår rett inn på hvor mye du får å leve for.

Strøm, oppvarming og innboforsikring er altså ikke boutgifter. Det står uttrykkelig i forskriften § 3 tredje ledd. En kald vinter i et dårlig isolert hus spiser derfor rett inn i matbudsjettet, mens husleien er skjermet. Kommunale avgifter og felleskostnader er derimot boutgifter og kommer utenom.

Hverdagen på satsen

La oss være konkrete. Med 11 388 kroner i måneden skal en enslig dekke mat, strøm, klær, telefon, transport, tannbørster, klipp, gaver og alt annet som ikke er husleie. Det er nok til å leve nøkternt. Det er ikke nok til å leve som før.

Selve betalingen er enklere enn mange venter. Du betaler ett fast beløp per termin, som hovedregel det samme gjennom hele perioden. Allerede i de fire månedene med gjeldsforhandling blir et løpende utleggstrekk avløst av et sikringstrekk, som gjennomføres på samme måte som et vanlig trekk i lønn. Du slipper altså å forholde deg til hver enkelt kreditor – fordelingen mellom dem er ikke din oppgave.

Det som faktisk merkes gjennom fem år, er ikke de store tingene, men fraværet av slingringsmonn:

• Ingen buffer. Vaskemaskinen som ryker og tannlegeregningen på 9 000 kroner har ikke noe sted å hentes fra.
• Ny gjeld er ikke en utvei. I gjeldsforhandlingsperioden kan du ikke stifte ny gjeld uten namsmannens samtykke, og samtykke gis bare til refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester. Under selve gjeldsordningsperioden vil nye lån dessuten normalt være utelukket i praksis.
• Ferie er ikke forbudt, men må rommes i satsen. Loven forbyr ingen konkrete innkjøp. Alt du gjør, skal betales av det du har igjen – og prioriteringen er din.
• Feriepenger og bonus. Ekstrainntekt over det ordningen forutsetter, er utgangspunktet at kreditorene skal ha. Er du i tvil, spør namsmannen før du bruker pengene.

Bilen, tingene og boligen

Du får beholde klær, innbo og personlige eiendeler så lenge verdien er rimelig. Ting med særlig personlig verdi beholder du etter en mildere norm: de skal beholdes dersom det ville være «åpenbart urimelig» om du ikke fikk det.

Bil, verktøy og andre hjelpemidler du trenger til yrke, utdanning «eller av andre velferdsmessige grunner» beholder du innenfor en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (§ 4-5 bokstav c). Grensen gjelder alt slikt til sammen, ikke per gjenstand – har du både bil og tilhenger, teller begge. Er du eller noen i husstanden syk eller ufør, skal det tas rimelig hensyn til det, og i særlige tilfeller kan verdigrensen settes helt til side.

Boligen har egne regler i §§ 4-4, 4-7 og 4-8 bokstav a. Beholder du den, betaler du renter på boliglånet innenfor omsetningsverdien pluss ti prosent, men ikke avdrag – og hovedstolen består etter ordningen. Dette er tema i artikkelen om å beholde boligen.

Når noe uforutsett skjer

Fem år er lang tid. Loven regner med at livet endrer seg, og har to ventiler.

Blir økonomien dårligere, kan du be om endring. § 6-1 lar retten stadfeste en endring dersom det har inntruffet omstendigheter du ikke burde forutse, eller andre særlige omstendigheter som svekker evnen din til å oppfylle ordningen. Endringen kan også skje frivillig via namsmannen, som da må stadfeste den skriftlig. Sykdom, arbeidsledighet, samlivsbrudd eller en kraftig husleieøkning er typiske grunner. Se artikkelen om endring.

Blir økonomien bedre, har du plikt til å si fra. § 6-4 pålegger deg å opplyse kreditorene og namsmannen innen rimelig tid om forhold som kan gi rett til omgjøring. Arv, en gevinst eller en erstatningsutbetaling kan helt eller delvis fordeles på kreditorene uten at det settes i gang omgjøringssak.

Skattepenger til gode har en egen regel som er verdt å kjenne: har du betalt for mye forskuddsskatt slik at kreditorene fikk for liten dividende, skal beløpet fordeles på dem. Men har feilinnbetalingen ført til at du har beholdt mindre av inntekten enn ordningen forutsatte, skal du beholde tilgodebeløpet selv – uansett hvor stort det er.

Å holde ut i fem år

Det praktiske rådet fra dem som har vært gjennom det, handler sjelden om jus. Det handler om å legge inn en liten post til uforutsette utgifter i budsjettet fra første måned, om å ta kontakt med namsmannen tidlig når noe skjærer seg i stedet for å håpe at det går over, og om å huske at femårsperioden begynner å løpe allerede fra åpningen av gjeldsforhandlingene – ikke fra den dagen ordningen ble vedtatt.

Terskelen for å oppheve en ordning er dessuten høyere enn mange tror. Det kreves «uredelighet» eller grov tilsidesettelse av pliktene, og det er en kreditor som må begjære det – retten gjør det ikke av eget tiltak. Et enkelt forsinket avdrag er ikke nok. Mer om det i artikkelen om mislighold, og hele løpet finner du i hovedguiden.