Livsoppholdskalkulator: hva har du krav på å beholde?

Livsoppholdssatsen er beløpet du har krav på å beholde til vanlige levekostnader når namsmannen trekker deg i lønn, eller når du er under gjeldsordning. Satsen avhenger av om du bor alene, om du har ektefelle eller samboer, og hvor mange barn du forsørger.

Hva satsen skal dekke

Satsen er ment å dekke de løpende utgiftene en husholdning har gjennom en måned:

• mat og drikke
• klær og sko
• hygieneartikler og husholdningsartikler
• transport, inkludert kollektivreiser eller nødvendige bilutgifter
• telefon, internett og medielisens
• strøm og oppvarming i boligen
• innboforsikring
• fritid, gaver og uforutsette utgifter

Dette kommer i tillegg til satsen

Boutgifter fastsettes individuelt og legges til livsoppholdssatsen. I tillegg kan namsmannen godta særskilte utgifter du dokumenterer, for eksempel nødvendige helseutgifter eller barnepass. Det er verdt å be om dette – mange får satt et trekk uten at slike utgifter er tatt med, ganske enkelt fordi de ikke ble dokumentert.

Er du usikker på hvilken sats som gjelder deg, er hovedregelen enkel: du er «enslig» i forskriftens forstand hvis du ikke deler økonomi med en ektefelle eller samboer. Å bo i kollektiv gjør deg ikke til samboende – det er økonomifellesskapet som teller, ikke adressen.

Hva satsen faktisk bygger på

Livsoppholdssatsen er ikke et anslag over hva et normalt forbruk koster. Den er et minimum som skal sikre at en skyldner beholder nok til å leve, og den ligger bevisst lavere enn et ordinært husholdningsbudsjett.

Det er en viktig forskjell når du sammenligner med tall du finner andre steder. Referansebudsjettene som brukes til økonomisk rådgivning er bygget på et annet formål – de beskriver et rimelig forbruk, ikke et rettslig minimum. At de to settene med tall spriker, er derfor ikke en feil i noen av dem.

Det praktiske utslaget er at et trekk som er riktig beregnet, likevel kan oppleves umulig å leve med. Er det din situasjon, er det ikke satsen du skal bestride, men grunnlaget: har namsmannen fanget opp alle boutgiftene og alle dokumenterte særlige utgifter? Se hvilke boutgifter som teller.

Samme sats, to helt ulike ordninger

Satsene i kalkulatoren brukes to steder, og forskjellen mellom dem er verdt å kjenne før du regner.

Det er derfor to personer med identisk inntekt kan sitte igjen med helt ulike utsikter. Beløpet er det samme hver måned; det er sluttdatoen som skiller. Vil du se hva det betyr i kroner, regn på begge deler i nedbetalingskalkulatoren og gjeldsordningskalkulatoren.

Hvem fastsetter satsene?

Satsene står i forskrift gitt av Barne- og familiedepartementet, og de gjelder likt i hele landet. Det er ikke rom for lokale tilpasninger, og namsmannen kan ikke sette en annen sats fordi det er dyrere å bo ett sted enn et annet. Boutgiftene fanger opp den forskjellen i stedet, siden de legges til med det beløpet du faktisk betaler.

Når satsen ikke strekker til

Satsen er et minimum fastsatt i forskrift, ikke et mål på hva det koster å leve der du bor. Har du en inntekt som ligger under satsen pluss boutgiftene dine, skal det ikke trekkes noe i det hele tatt.

Det skjer likevel at trekket blir satt før alle opplysningene er inne, eller at situasjonen endrer seg etterpå. Da er veien videre konkret: be namsmannen om ny vurdering og legg ved dokumentasjonen. Se hva som gjelder når inntekten er for lav og hvordan du ber om endring.

Utgifter som kan komme i tillegg

Enkelte utgifter kan legges til satsen når de er nødvendige og dokumenterte. Det finnes ingen uttømmende liste, men disse er de vanligste namsmannen tar stilling til:

• Egenandeler og medisiner utover frikortgrensen
• Nødvendig behandling som ikke dekkes av det offentlige
• Reise til og fra arbeid der kollektivtransport ikke er et alternativ
• Barnehage og skolefritidsordning
• Samvær med barn som bor et annet sted

Fellesnevneren er at de må dokumenteres. En utgift du bare nevner, blir sjelden med i beregningen – namsmannen vurderer det som ligger i saken.

Satsene justeres hvert år

Etter forskriften § 6 skal satsene justeres årlig i takt med konsumprisindeksen. Justeringen gjelder normalt fra 1. juli. Har du et løpende trekk som ble satt før siste justering, kan du be om at det regnes om etter de nye satsene.