Boutgifter i trekkberegningen: hva teller med?

Trekkberegningen har tre tall: nettoinntekten din, livsoppholdssatsen for husstanden, og boutgiftene. De to første er gitt. Det tredje er det du faktisk kan påvirke, og det er også det som oftest er satt feil.

Boutgiftene trekkes fra i tillegg til satsen, fordi livsoppholdssatsen ikke er ment å dekke bolig. Men forskriften avgrenser nokså presist hva som er en boutgift – og avgrensningen er ikke den folk flest ville laget selv.

Dette regnes som boutgifter

• Husleie
• Betjening av boligtilknyttet gjeld – renter og avdrag på boliglånet
• Boligforsikring
• Kommunale avgifter – vann, avløp, renovasjon, feiing
• Festeavgift
• Nødvendig vedlikehold
• Felleskostnader i borettslag og sameier
• Andre nødvendige utgifter som gjelder boligen

Dette er ikke boutgifter

Legg merke til den finurlige grensen mellom forsikringene. Boligforsikringen – husforsikringen, som dekker selve bygningen – er en boutgift og kommer i tillegg. Innboforsikringen, som dekker tingene inne i boligen, er det ikke. Betaler du én kombinert premie, er det verdt å be forsikringsselskapet om en spesifikasjon, slik at bygningsdelen kan føres opp der den hører hjemme.

Når boutgiften endrer seg underveis

Beregningen er et øyeblikksbilde, og den oppdaterer seg ikke selv. Går husleien opp ved årsskiftet, øker felleskostnadene, eller får du et nytt terminvarsel med høyere rente, er trekket ditt fra da av regnet på et tall som ikke stemmer lenger.

Dette er den enkleste typen sak å få rettet. Namsmyndigheten kan regulere trekket når det inntrer endringer i de økonomiske forholdene dine, og du kan begjære regulering uten noen terskel i det hele tatt. Kreditorene har det trangere: de kan bare be om regulering når endringen er vesentlig. Skal trekket økes, har du dessuten krav på å få en ny trekkberegning forelagt med minst tre ukers frist til å uttale deg. Settes det ned, kan det gjøres uten videre.

Flytter du til en billigere bolig, går det motsatt vei – boutgiften faller, og trekkevnen din øker. Meld fra uansett hvilken vei det går; opplysninger namsmyndigheten finner selv i ettertid, er sjelden til din fordel.

«Rimelige» boutgifter – ikke nødvendigvis dine

Namsmannen tar bare hensyn til rimelige boutgifter. Det er en skjønnsvurdering, og målestokken er hvor mange som bor i husstanden din og hva boliger koster der du bor. Bor du alene i et stort hus med tilsvarende høye kostnader, kan namsmannen legge til grunn en lavere boutgift enn den du faktisk betaler.

Det høres hardt ut, og det er det. Men vurderingen skal være konkret, ikke en sjablong. Bor du dyrt av grunner som ikke er valgfrie – du kom inn på boligmarkedet der prisene er høye, du har delt omsorg og trenger plass til barna, du bor der jobben er – er det argumenter som skal veies. Det som ikke veier, er at du vil bo som du gjør.

Når namsmannen har satt en lavere sum enn du betaler

Sammen med trekkbeslutningen får du en beregning. Finn linjen for boutgifter og sammenlign den med det du faktisk betaler. Er avviket stort, er det som regel én av tre grunner: namsmannen har brukt registeropplysninger fordi du ikke svarte på foreleggelsen, du har glemt å oppgi kommunale avgifter eller felleskostnader, eller boutgiften er skjønnsmessig satt ned som «ikke rimelig».

1. Finn ut hvilket spor du er på. Var beregningen feil allerede da trekket ble fastsatt, er det en klage. Har husleien gått opp etterpå, er det en anmodning om endring. Endringsanmodningen har ingen frist og ingen terskel for deg som skyldner. Forskjellen er forklart i artikkelen om å endre eller stoppe trekket.
2. Send dokumentasjonen. Husleiekontrakt eller siste terminvarsel fra banken, kommunal regning for vann, avløp og renovasjon, faktura på felleskostnader, og polisen som viser hva boligforsikringen koster.
3. Regn ut ditt eget forslag. Et konkret motforslag er lettere å ta stilling til enn en påstand om at trekket er for høyt. Bruk livsoppholdskalkulatoren eller utleggstrekk-kalkulatoren.
4. Be om begrunnelsen hvis boutgiften er satt ned. Fravikelse av satsene skal begrunnes, og en begrunnelse du kan lese er en begrunnelse du kan imøtegå.

Klage over trekkets størrelse går ikke til tingretten. Den behandles av namsmyndigheten selv, og den kan settes fram så lenge trekket løper – det er ingen énmånedsfrist her.

Strøm kan likevel komme inn – gjennom skjønnet

At strøm ikke er en boutgift, betyr ikke at høye strømutgifter er uten betydning. Satsene i forskriften er veiledende: de kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold, og et avvik skal begrunnes. Bor du i en eldre, dårlig isolert bolig med et dokumentert høyt forbruk, er det nettopp et slikt skjønnsmessig avvik du skal be om – ikke at strømregningen føres som boutgift.

Praktisk forskjell: du legger ved strømregningene og forklarer hvorfor forbruket er høyere enn normalt, i stedet for å føre beløpet inn på boutgiftslinjen der det uansett blir strøket. Andre grunner som kan begrunne avvik oppover er sykdomsutgifter innenfor egenandelstaket, nødvendig bil eller lang reisevei til jobb, og utgifter til barnehage og SFO.

Barnas andel av boligen

Barnetillegget i forskriften dekker ikke barnets andel av boutgiftene, og heller ikke barnepass. Barnas del av boligkostnaden inngår i den samlede boutgiften som trekkes fra inntekten – du skal altså ikke dele husleien på antall personer og bare føre opp din egen andel. Aldersgruppene for tilleggene er 0–5, 6–10, 11–14 og 15 år og over, og satsene finner du i oversikten over livsoppholdsatsene.

Bor du sammen med en ektefelle eller etablert samboer med egen inntekt, er utgangspunktet i beregningen at husstandens samlede boutgifter deles. Hele regnestykket, med begge eksemplene og reglene om husstandens inntekt, står i artikkelen om hvordan trekket beregnes, og pilaren om lønnstrekk generelt i trekk i lønn.