Kan du inngå betalingsavtale med namsmannen?

Du kan betale til namsmannen. Det er ikke en tjeneste namsmannen tilbyr hvis vedkommende har lyst – det er en plikt loven pålegger kontoret. Tilbyr du penger, skal de tas imot og sendes videre til den som har kravet.

Men det er forskjell på å betale og å ha en avtale. Innbetaling kan du gjøre alene. En avdragsordning som gjør at saken legges bort, krever at noen sier ja – og den som kan si ja, er kreditor, ikke namsmannen.

Den forskjellen er hele artikkelen. Under går vi gjennom hvem du skal snakke med på hvert stadium, hva de har myndighet til, og hvilke to bestemmelser folk oftest blander sammen.

Loven sier at namsmannen skal ta imot pengene

Namsmannen – i loven kalt namsfogden – har altså ikke noe valg. Det står «skal», og det står «betaling eller avdrag». Du kan betale hele kravet, du kan betale halvparten, og du kan betale 1 000 kroner i måneden. Pengene går inn på kontoret og videre til kreditor.

Praktisk betyr det at du kan ringe namsmannen samme dag som foreleggelsen kommer i posten, be om en samlet oppstilling av hva som kreves, og be om betalingsinformasjon. Du trenger ikke kreditors tillatelse for å begynne å betale ned.

Innbetaling er ikke det samme som utsettelse

Her skuffer loven mange. At namsmannen tar imot avdrag, betyr ikke at saken settes på vent mens du betaler. Er ikke kravet gjort opp når fristen er ute, kan namsmannen treffe beslutning om utleggspant eller utleggstrekk for det som står igjen. Avdragene dine reduserer beløpet, men de stopper ikke klokka.

Har du derimot betalt så mye at utlegget er tatt i større omfang enn nødvendig, skal namsmannen på begjæring beslutte delvis opphevelse av utlegget (tvfbl. § 7-26 andre ledd). Det må du be om selv – det skjer ikke automatisk.

Er kravet gjort opp i sin helhet før beslutningen treffes, avsluttes saken. Men gebyret på 928 kroner for begjæringen er allerede påløpt idet saken ble registrert, og det forsvinner ikke. Kostnadene i en utleggssak har sin egen oversikt.

Fire motparter – og hva hver av dem kan love

Den viktigste linja i tabellen er den andre. Namsmannen er et tvangsorgan, ikke en part i saken. Kontoret kan ikke slette et krav, ikke stryke forsinkelsesrenter og ikke frafalle inkassosalær, uansett hvor rimelig det ville vært. Skal noe av det skje, er det kreditor som må gjøre det – og da bør du be om det skriftlig, og be om bekreftelse på hva som gjelder mens avtalen løper.

Statlige krav: Innkrevingsmyndigheten har en egen hjemmel

Skylder du skatt, avgift, tilbakebetaling til NAV, studielån under tvangsinnkreving eller en bot, er motparten din som regel Innkrevingsmyndigheten, som er lagt til Skatteetaten. Der finnes det en uttrykkelig lovhjemmel for betalingsavtale: innkrevingsloven § 17 sier at Innkrevingsmyndigheten «kan tilby skyldneren en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig», og kan sette vilkår for den.

I tillegg gir § 19 en snevrere, men mer vidtrekkende adgang: er betalingsevnen varig svekket på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og fortsatt innkreving er uforholdsmessig tyngende, kan kravet ettergis helt eller delvis. Er svekkelsen bare midlertidig, kan det gis en betalingsavtale på de samme vilkårene. Krav som tilhører private kreditorer, kan Innkrevingsmyndigheten ikke ettergi.

To ting er verdt å vite før du søker. Avgjørelsen om betalingsavtale er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, så du har ingen ordinær klagerett på et avslag. Og det er Innkrevingsmyndigheten som gjennomfører alle utleggstrekk, også dem namsmannen har besluttet (innkrevingsloven § 28) – derfor havner spørsmål om selve trekket der, ikke hos politiet.

Femtedelsregelen gjelder ikke i utleggssaken din

Der § 5-12 derimot betyr alt, er når boligen eller bilen skal selges. Er du kommet i forbigående betalingsvansker på grunn av sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold, kan namsmannen utsette saken når du betaler en femtedel av saksøkerens samlede krav og forplikter deg til å betale resten i månedlige avdrag. Kreditor skal først få uttale seg. Betales ett avdrag for sent, faller utsettelsen bort, og ny utsettelse gis bare ved særlige grunner. Det er en streng regel, men den er reell – og den er beskrevet nærmere i artikkelen om å stoppe tvangssalget.

Har trekket allerede startet?

Da er samtalen en annen. Et utleggstrekk er ikke en avtale du kan reforhandle, men et beløp som er fastsatt ut fra inntekten din, livsoppholdssatsen og boutgiftene dine. Blir trekket for tungt fordi noe har endret seg – lavere inntekt, høyere husleie, et barn til å forsørge – ber du namsmannen om å endre det. Er du uenig i selve størrelsen, behandles klagen av namsmyndigheten selv, ikke av tingretten. Slik får du endret eller stoppet trekket går gjennom framgangsmåten.

Betaler du ekstra ved siden av trekket, er det verdt å vite hvordan pengene fordeles: Innkrevingsmyndigheten skal nedskrive hovedstolen først, deretter kostnader og gebyrer, og påløpte renter til sist, med mindre noe annet står i trekkbeslutningen (innkrevingsloven § 29 første ledd). Det er en fordelingsrekkefølge som faktisk gagner deg.

Slik ber du om en ordning

1. Skaff full oversikt. Be om en oppstilling med hovedstol, renter, salær og gebyrer, og datoen tallene gjelder fra. Uten den forhandler du i blinde.
2. Regn ut hva du faktisk klarer. Et tilbud du sprekker på i måned tre er verre enn et lavere tilbud du holder i to år.
3. Send det skriftlig til kreditor. Oppgi beløp per måned, første forfallsdato og hvor lenge planen løper. Be uttrykkelig om bekreftelse på at saken stilles i bero så lenge du betaler.
4. Meld fra til namsmannen. Har saken kommet dit, si fra om at det er inngått en avtale, og be kreditor bekrefte det til kontoret.
5. Betal på KID. Bruk betalingsinformasjonen du har fått, aldri en konto du har fått oppgitt muntlig i en telefon du ikke selv ringte opp.

Når avdragsordningen ikke holder

Er summen så stor at ingen realistisk avdragsplan gjør deg gjeldfri, er en betalingsavtale feil verktøy. Da er gjeldsordning etter gjeldsordningsloven veien: den omfatter alle kreditorene, ikke bare dem som gidder å svare, og etter endt periode faller restgjelden bort. Kravet om at du måtte ha forsøkt å ordne opp selv først, ble opphevet 1. januar 2025 – du kan søke direkte. Vilkårene for gjeldsordning og slik søker du står i egne artikler.

Trenger du hjelp til å sette opp forslaget, er økonomisk rådgivning hos kommunen gratis, og NAVs gjeldstjeneste svarer på 55 55 33 39 hverdager mellom 9 og 15. Flere steder å få hjelp står i oversikten over gratis gjeldsrådgivning. Vil du se alle utveiene samlet, etter hvor langt saken din har kommet, tar Slik stopper du utlegget for seg hele bildet.