Gjeldsordningsloven forklart

Lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner er den eneste loven som lar en privatperson bli kvitt gjeld hun ikke klarer å betale. Den er kort – 55 paragrafer fordelt på åtte kapitler – og bygd opp kronologisk. Kapittel 1 sier hvem som kan få gjeldsordning, og derfra følger loven saken skritt for skritt.

Det betyr at du kan bruke kapittelnummeret som et kart. Søknadsfasen er kapittel 2, en åpnet sak er kapittel 3, og spørsmålet om hva du får beholde er kapittel 4.

De åtte kapitlene

Kapittel 1: hvem loven gjelder for

§ 1-1 slår fast at det finnes to former for gjeldsordning: avtale med fordringshaverne, eller stadfestelse ved tingretten. Forskjellen er forklart i frivillig eller tvungen gjeldsordning?.

§ 1-2 avgrenser: loven gjelder bare fysiske personer. Næringsgjeld sperrer som hovedregel, men to unntak redder mange – at virksomheten har opphørt uten uavklarte forhold, eller at næringsgjelden utgjør en forholdsvis ubetydelig del av totalen. Se gjeldsordning når du har næringsgjeld.

§ 1-3 er det økonomiske vilkåret, og det er hele grunnmuren i loven.

§ 1-4 er sperreparagrafen, og de fire leddene gjør fire forskjellige ting. Første ledd nekter åpning ved illojal gjeldsstiftelse, uriktige opplysninger eller uavklarte økonomiske forhold. Andre ledd er støtende-vurderingen, med fem momenter i bokstav a til e. Tredje ledd handler om gjeldsordning nummer to: etter en opphevet ordning kreves endrede omstendigheter, og etter en fullført ordning gjelder en femårskarens som bare kan fravikes i særlige tilfeller. Fjerde ledd gjelder skyldnere bosatt utenfor Norge. Se vilkårene for gjeldsordning og kan du få gjeldsordning to ganger?.

Kapittelet avsluttes med § 1-5 om kommunens plikt til å bistå den som forsøker en utenrettslig ordning, og § 1-6 om at gjeldsordning ikke stenger for sosialhjelp.

Kapittel 2: søknaden og forberedelsen

Søknaden fremsettes for namsmannen – i loven kalt namsfogden – i den kommunen der du bor (§ 2-1). Den skal opplyse om inntekt, formue, gjeld og leveomkostninger, også for ektefelle eller samboer, og du må gi namsmyndighetene fritak fra andres taushetsplikt. To som bor sammen og i det vesentlige er ansvarlige for hverandres gjeld, kan søke sammen.

Så følger namsmannens plikter: veiledning (§ 2-2), undersøkelse (§ 2-3) og adgangen til å oppnevne medhjelper (§ 2-4). § 2-5 er den ubehagelige: er det åpenbart at du må selge boligen, kan namsmannen bestemme at salget skal skje før gjeldsforhandling åpnes. § 2-6 lister de tre tilfellene der namsmannen skal avslå, og § 2-7 sender saken til tingretten når den ikke er åpenbar. Se slik søker du gjeldsordning.

Kapittel 3: åpningen og de fire månedene

Hovedregelen i § 3-1 er at tingretten åpner gjeldsforhandling, men namsmannen kan åpne selv når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt – og slik starter de fleste sakene. Kreditorene har én uke på å klage over namsmannens åpning.

Etter § 3-2 kunngjøres åpningen i Brønnøysundregistrenes kunngjøringspublikasjon, med seks ukers frist til å melde krav. Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke allerede er kjent og som ikke meldes innen fristen, faller bort når gjeldsordningen er fastsatt.

§ 3-4 gir betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen. Kreditorene kan ikke kreve betaling, motregne, ta utlegg eller gå på kausjonisten. Renter påløper, men forfaller ikke – unntatt rentene på boliglånet innenfor omsetningsverdien med tillegg av ti prosent. Barnebidrag er unntatt fra utsettelsen; det offentliges krav er ikke. Løpende utleggstrekk avløses av sikringstrekk etter § 3-3.

§ 3-5 lister pliktene dine i perioden, blant annet at ny gjeld krever namsmannens samtykke. Gjeld du får samtykke til, faller utenfor gjeldsordningen. § 3-6 lar utleggspant falle bort, og § 3-7 lar saken heves hvis det dukker opp hindringer. Se gjeldsforhandlingsperioden: de første månedene.

Kapittel 4: hva ordningen går ut på

Overskriften «Frivillig gjeldsordning» er misvisende: innholdsreglene i §§ 4-2 til 4-10 gjelder også for tvungen ordning, jf. § 5-2 første punktum. Her ligger det materielle, uansett hvilken vei saken tar.

§ 4-2 sier hva ordningen kan gå ut på: betalingsutsettelse, avkall på renter og omkostninger, eller at gjelden faller bort helt eller delvis. Perioden skal «normalt» være fem år, og forslaget skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av betalingsevnen din.

§ 4-3 handler om inntekten din, ikke om boligen. Den gir deg rett til å beholde så mye at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av deg og dem du forsørger, og det er denne paragrafen livsoppholdssatsene er hjemlet i. Boligreglene ligger et annet sted: § 4-4 om plikten til å avhende bolig, § 4-7 om verdsettingen, og § 4-8 bokstav a om hvordan boliglånet behandles. Se slik blir økonomien under gjeldsordning og kan du beholde boligen under gjeldsordning?.

§ 4-5 gir deg rett til å beholde klær, innbo og – innenfor en samlet verdi tilsvarende folketrygdens grunnbeløp – bil og andre hjelpemidler du trenger til yrke, utdanning eller av velferdsmessige grunner.

§ 4-8 er lovens vanskeligste paragraf, og den blir feilsitert overalt. Den heter «Fordelingen mellom fordringshaverne», ikke «krav som ikke omfattes». Utgangspunktet er at ordningen omfatter alt. Bidrag, bøter og erstatning for skade voldt ved straffbar handling er altså med i ordningen – de skal bare ha full dekning, slik at de ikke ettergis. Innenfor bokstavlisten er det bare bokstav c som holder noe genuint utenfor: skatte- og avgiftskrav oppstått etter åpningstidspunktet. Tre ting til ligger reelt utenfor: framtidige motytelser etter §§ 4-3 til 4-5 (§ 4-8 første ledd), gjeld stiftet i gjeldsforhandlingsperioden med namsmannens samtykke (§ 3-5 andre ledd), og krav som kan holdes utenfor etter § 4-8 tredje ledd. Se krav som må dekkes fullt ut.

§ 4-12 om vedtakelsen inneholder en regel som overrasker mange: en kreditor som ikke svarer innen fristen, regnes for å ha godtatt forslaget. Unntaket er bøter.

Kapittel 5: tvungen gjeldsordning og lengden

Fører ikke den frivillige veien fram, kan du begjære tvungen gjeldsordning (§ 5-1). Begjæringen må være hos namsmannen før gjeldsforhandlingsperioden er ute, og forlenger den med to måneder. Perioden kan uansett ikke overstige ett år.

§ 5-2 er paragrafen folk leter etter. En gjeldsordningsperiode «skal være på fem år», regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingene – ikke fra stadfestelsen. Med tungtveiende grunner kan retten stadfeste en annen lengde. Mer enn åtte år kan bare stadfestes «i helt særegne tilfeller», og taket er ti år. Andre ledd lister momentene for kortere periode, tredje ledd momentene for lengre – blant annet betydelig studiegjeld. Fjerde ledd er selve løftet: den som har oppfylt ordningen, er ved periodens utløp fri for gjelden som var omfattet, bortsett fra pant innenfor verdien.

§ 5-3 regulerer tingrettens saksbehandling, og § 5-4 stadfestelsen. Retten skal nekte i tre tilfeller, blant annet dersom det vil virke støtende. Ordlyden der mangler ordet «åpenbart», som står i § 1-4 andre ledd – terskelen ved stadfestelsen er altså ikke identisk med terskelen ved åpningen.

Kapittel 6: når livet endrer seg

§ 6-1 lar deg be om endring når det har inntruffet noe du ikke burde forutse, eller andre særlige omstendigheter svekker betalingsevnen – frivillig gjennom namsmannen, eller tvungent gjennom retten. Se endring av gjeldsordningen når livet endrer seg.

§ 6-2 går andre veien. Første og andre ledd lar kreditorene kreve omgjøring ved vesentlige forbedringer i økonomien eller kraftig verdistigning på boligen. Tredje ledd er opphevelse ved mislighold: har skyldneren gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt tilsidesatt sine plikter, kan retten oppheve ordningen – men bare på begjæring av en fordringshaver hvis krav er omfattet. Et enkelt forsinket avdrag er ikke nok etter ordlyden. Se mislighold: når gjeldsordningen kan oppheves.

§ 6-4 gir deg opplysningsplikt overfor kreditorene, og § 6-5 setter fristene: omgjøring må begjæres i gjeldsordningsperioden, opphevelse inntil ett år etter at perioden er ute.

Kapittel 7 og 8: registrering, kostnader og ordene som ble byttet ut

§ 7-1 sender åpningen til Løsøreregisteret og bestemmer når opplysningene slettes. § 7-2 avlyser panteheftelser som er falt bort. § 7-6 lar kreditorene kreve dokumentasjon på at du har oppfylt ordningen, og § 7-7 lar krav du aldri ble avkrevd, falle bort ved periodens utløp – tidligst ett år etter vedtakelsen. Se etter gjeldsordningen: veien tilbake.

Kapittel 8 er to paragrafer om ikrafttredelse og endringer i andre lover – og det er en slik endringslov som forklarer hvorfor loven ikke lenger bruker ordet du er vant til. Fra 1. juli 2026 står det «namsfogden» i gjeldsordningsloven, ved lov 19. juni 2026 nr. 45. Endringen er rent språklig: § 2-2 heter nå «Namsfogdens veiledningsplikt», § 2-6 «Namsfogdens myndighet til å avslå søknader». Der både tingretten og namsfogden kan avgjøre, står det fortsatt «namsmyndigheten», som i §§ 3-1 og 3-7. I brevene, i skjemaene og i dagligtale heter det fortsatt namsmannen, og forskriftene er ikke oppdatert. Ordene betyr det samme.

Slik finner du fram

1. Sjekk hvilken fase du er i. Søknad er kapittel 2, åpnet sak er kapittel 3, innholdet i ordningen er kapittel 4, tingretten er kapittel 5.
2. Les hele paragrafen. § 1-4 og § 4-8 gjør flere ulike ting i hvert sitt ledd, og halve paragrafen gir ofte motsatt svar av hele.
3. Sjekk datoen på kilden. Er nettsiden eldre enn 2025, sier den sannsynligvis at du må ha forsøkt å ordne opp selv først.
4. Bruk Lovdatas paragrafsider. De er gratis, oppdaterte og viser hvilke endringslover som har truffet paragrafen.

Hva namsmannen kan ta utenfor en gjeldsordning, står i andre lover – se tvangsfullbyrdelsesloven forklart og dekningsloven forklart. Hele saksgangen i sammenheng står i gjeldsordning: den komplette guiden.