Namsmannen som sekretariat for forliksrådet

Får du en innkalling til forliksrådet, kommer den fra namsfogdkontoret. Det betyr ikke at namsmannen har tatt stilling til kravet mot deg. Kontoret er sekretariat – det driver saksapparatet rundt forliksrådet, men sitter ikke i det og dømmer ikke i det.

Konstruksjonen er uvanlig. Sekretariatet er statlig og ligger i politiet. Dommerne er lekfolk valgt av kommunestyret. To forvaltningsnivåer møtes i det samme møterommet, og hvem som gjør hva er verdt å forstå før du svarer på brevet.

Hjemmelen står i domstolloven – ikke i tvisteloven

Dette skrives feil overalt. Sekretariatsordningen er ikke hjemlet i tvisteloven kapittel 6, som regulerer forliksrådets saksbehandling. Den står i domstolloven § 27 sjette ledd.

Bestemmelsen ble sist endret ved lov 19. juni 2026 nr. 45 – den samme loven som byttet «namsmannen» ut med «namsfogden» i lovtekstene. Selve ordningen står uendret. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – har hatt denne oppgaven siden 2006.

Hvordan oppgaven havnet i politiet

Før 2006 lå forliksrådenes sekretariat i kommunene. Ved lov 25. juni 2004 nr. 53, i kraft 1. januar 2006, ble funksjonen flyttet til namsmannen – altså inn i politiet. Ordningen ble justert ved lov 11. mai 2017 nr. 26, den samme loven som ga politiloven § 17 dagens form, og den overlevde nærpolitireformen uten realitetsendring. Det som er skjedd siden, er ordbyttet i 2026.

Resultatet er en arbeidsdeling som ser rotete ut på papiret, men som har en logikk: staten betaler for og driver apparatet, mens kommunen velger dem som skal mekle og dømme i sine egne innbyggeres tvister.

Hva forliksrådet er, og hva det ikke er

Forliksrådet er ikke en alminnelig domstol. Domstolloven § 1 første ledd lister opp Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Forliksrådene står i andre ledd, med en egen karakteristikk: «Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10.»

Sammensetningen er bestemt i § 27: det skal være et forliksråd i hver kommune, med tre medlemmer og tre varamedlemmer, valgt av kommunestyret, som også velger en av dem til formann. Blant både medlemmer og varamedlemmer skal det være både kvinner og menn. Kommuner som har samme sekretariat i samme domssogn kan vedta felles forliksråd, men det krever to tredels flertall i hvert kommunestyre.

Medlemmene er altså ikke jurister, ikke ansatt i politiet og ikke underlagt namsfogden. De er valgt av kommunen der du bor.

Hva sekretariatet faktisk gjør

Sekretariatsoppgaven er praktisk arbeid, ikke dømmende virksomhet:

1. Tar imot forliksklagen og registrerer den. Gebyret er 1,54 rettsgebyr – 2 071 kroner i 2026.
2. Sender pålegg om tilsvar til den som er klaget inn. Fristen settes normalt til to uker.
3. Kaller inn til møte og gir beskjed om tid og sted.
4. Huser møtet. Møtene holdes hos sekretariatet, altså i namsfogdkontorets lokaler.
5. Skriver ut avgjørelsen og sørger for at den kommer fram til partene.

Det er også sekretariatet som svarer i telefonen når du lurer på hva som skjer i saken din, og som kan si hvilke frister som løper. Hva det ikke kan si, er hvordan saken kommer til å gå.

Sekretariatet regner heller ikke ut hva du eventuelt må betale motparten. Sakskostnadene i forliksrådet er strengt begrenset i tvisteloven § 6-13, og inkassokostnader regnes ikke som sakskostnader. Erstatning for rettshjelp er der begrenset til fire ganger rettsgebyret. Det er forliksrådet, ikke kontoret, som tar stilling til kravet.

Én ting kan sekretariatet avgjøre

Med én reservasjon. Etter tvisteloven § 6-12 andre ledd kan sekretariatet treffe saksbehandlingsavgjørelser utenom møtene – slikt som fristforlengelser og avgjørelser om sakens gang.

Grensen er skarp: sekretariatet kan avgjøre hvordan saken behandles, aldri hvem som har rett. Realiteten avgjøres av de tre medlemmene i møte, og en dom krever at alle tre er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.

Møtene: hvor og hvor ofte

Domstolloven § 28 andre ledd: «Møtene holdes hos sekretariatet. Ligger sekretariatet utenfor forliksrådskretsen, holdes møtene i forliksrådskretsen dersom forliksrådet bestemmer det.»

Det er en praktisk viktig setning etter politireformen. Namsfogdkontorene dekker store områder – flere av dem over førti kommuner – mens forliksrådet ditt er kommunalt. Ligger sekretariatet i en helt annen del av fylket, kan forliksrådet bestemme at møtet likevel skal holdes lokalt. Hvilket kontor som er ditt, finner du i kontaktregisteret, og artikkelen om organiseringen forklarer hvorfor avstandene er som de er.

Første ledd sier at forliksrådene skal holde møte «en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det». Møte kan unnlates i juli, og i måneder der det ikke er saker.

Hvorfor den doble rollen ikke er et problem

Spørsmålet melder seg av seg selv: kan det samme kontoret som tar utlegg mot deg, også være sekretariat for organet som avgjør om du skylder pengene?

Svaret er at det er to atskilte funksjoner med hver sin myndighet. Namsmannen har namsmyndighet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1. Forliksrådet har domsmyndighet etter tvisteloven § 6-10. Sekretariatet har ingen av delene – det er kontorstøtte. Det som avgjør saken din i forliksrådet, er tre kommunalt valgte lekfolk som ikke har noe med utleggssaken å gjøre.

Rekkefølgen går for øvrig ofte motsatt vei av det folk tror. En dom fra forliksrådet er et alminnelig tvangsgrunnlag, og kreditor kan bruke den til å begjære utlegg etterpå. Da er saken tilbake hos det samme kontoret – men nå i namsmannsrollen. Er kravet ditt fastslått i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, er den første nye utleggsbegjæringen gebyrfri.

Den kombinerte forliksklagen og utleggsbegjæringen – den som gjør en vanlig faktura til tvangsgrunnlag – er et eget spor, beskrevet i forliksklage kombinert med utleggsbegjæring. Hvordan de to instansene henger sammen i et vanlig gjeldsløp, står i forliksrådet og namsmannen.

Sakene som ikke hører hjemme der

Sekretariatet kan ikke ta imot alt. Forliksrådet kan ikke behandle tvister om leie av bolig – husleieloven § 12-5 fjerde ledd sier det rett ut, og slike saker hører til Husleietvistutvalget, som er landsdekkende. Leie av næringslokale ligger derimot fortsatt til forliksrådet.

Familiesaker, immaterialrettssaker og saker som allerede er avgjort av en bindende nemnd faller også utenfor (tvisteloven § 6-2 første ledd). Kommer en slik klage inn, avvises den – uansett hvor godt papirene er utfylt.

Motsatt vei finnes det saker som må innom. Tvister om formuesverdier skal som hovedregel behandles i forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten. Unntakene i tvisteloven § 6-2 andre ledd er få, og det mest kjente av dem krever begge deler: at tvistesummen er minst 200 000 kroner og at begge parter har vært bistått av advokat.

Tallene: 31 933 klager og 98 dager

Forliksrådene er et stort apparat, men det krymper. I 2025 kom det inn 31 933 forliksklager på landsbasis, mot 35 369 i 2024 og 42 983 i 2023. Til sammenlikning ble det avsluttet rundt 552 000 utleggssaker i 2025. Sekretariatsrollen er altså en liten del av kontorets arbeidsmengde.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forliksklager var 98 dager i 2025 – politiets eget tall. Tvisteloven § 6-5 sier at møtet «bør» holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn, og en part kan kreve saken innstilt hvis den ikke er avsluttet innen tre måneder etter forkynnelsen. Praksis ligger altså tett på grensen. Mer om ventetidene i hvor lang tid tar en sak hos namsmannen.