Forliksrådet og namsmannen: hvordan de henger sammen

Konvolutten kommer fra namsfogdkontoret, og det er lett å tro at det er namsmannen som har fått en sak mot deg. Det er det ikke. Namsmannen er postkassen, møterommet og arkivet for forliksrådet i distriktet – selve saken ligger hos en helt annen myndighet, og den myndigheten er en domstol.

Hjemmelen står i domstolloven § 27 sjette ledd: «Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.» Namsmannen – i loven kalt namsfogden – er altså begge deler i samme bygning, men med to helt ulike roller. Hvordan den dobbeltrollen er organisert, og hvorfor den ikke er et habilitetsproblem, står i namsmannen som sekretariat for forliksrådet.

Hvem som gjør hva

Forliksrådet består av tre medlemmer og tre varamedlemmer, valgt av kommunestyret. Det holder møte minst én gang i måneden, med unntak for juli og for måneder uten saker, og møtene holdes hos sekretariatet. Medlemmene er lekfolk, ikke jurister, og de er ikke ansatt hos namsmannen. Flere kommuner med samme sekretariat i samme domssogn kan vedta å ha felles forliksråd.

Én ting kan sekretariatet avgjøre på egen hånd: saksbehandlingsavgjørelser utenom møtene, jf. tvisteloven § 6-12 andre ledd. Det er utsettelser, fristspørsmål og lignende – ikke noe som gjelder selve kravet. Ringer du kontoret for å høre hvordan saken ligger an, er det dette de kan svare på. De kan ikke si hvordan forliksrådet vil dømme, og de kan ikke gi deg råd om hva du bør skrive. Det er ikke uvilje, det er rollefordeling: sekretariatet betjener en domstol som skal være upartisk mellom deg og motparten. Trenger du noen på din side av bordet, er gratis gjeldsrådgivning stedet.

Forliksklagen har kommet. Hva nå?

Det som betyr noe, er fristen. Tilsvarsfristen settes normalt til to uker, og kommer det ikke tilsvar i tide, kan forliksrådet avsi fraværsdom dersom vilkårene er til stede. En fraværsdom er en fullverdig dom: den er tvangsgrunnlag, den gir kreditor ti nye år på kravet, og den er grunnlag for betalingsanmerkning.

Tilsvaret trenger ikke være juridisk. Det skal si om du godtar kravet eller ikke, og hvorfor. Er kravet feil, skriv hva som er feil. Er deler av det riktig, skriv hvilke. Legg ved det du har av dokumentasjon.

Hva forliksrådet kan dømme i

Forliksrådet er først og fremst et meklingsorgan, men det kan avsi dom i fire tilfeller etter tvisteloven § 6-10:

1. Begge parter samtykker. Da gjelder ingen beløpsgrense.
2. Tvistesummen er under 200 000 kroner og én av partene ber om dom.
3. Vilkårene for fraværsdom er oppfylt og klageren ber om det.
4. Klagemotparten gjør ikke gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser.

Det siste punktet er det som overrasker flest. Å svare at du ikke har penger, hindrer ikke dom – manglende betalingsevne er uttrykkelig nevnt i loven som noe som ikke stanser saken. Skal saken stoppes, må du bestride selve kravet. Forliksrådet kan dessuten bare dømme hvis alle tre medlemmene er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.

Møtet: mekling først, dom hvis det ikke går

Forliksrådets hovedoppgave er å mekle. Blir dere enige, føres det et rettsforlik, og det er verdt å vite hva et rettsforlik er: et alminnelig tvangsgrunnlag, på linje med en dom. Betaler du ikke etter forliket, kan kreditor gå rett til namsmannen med det. Til gjengjeld er det du som har vært med på å bestemme innholdet – en avdragsplan du faktisk klarer, er et bedre utfall enn en dom på hele beløpet.

Møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn. Går det lengre tid enn tre måneder fra forkynnelsen uten at saken er avsluttet, kan en part kreve saken innstilt – det samme gjelder hvis rettsmøtet ikke er ferdig innen tre timer. En innstilt sak kan først bringes inn på nytt etter ett år, med motpartens forhåndssamtykke, eller etter avsluttet nemndbehandling.

Må saken innom forliksrådet i det hele tatt?

For tvister om formuesverdier er forliksrådsbehandling hovedregelen før søksmål, med fire unntak i tvisteloven § 6-2 andre ledd:

• tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har vært bistått av advokat,
• utenrettslig mekling etter tvistelovens kapittel 7 er gjennomført,
• tvisten er realitetsbehandlet i en klage- eller reklamasjonsnemnd,
• et nytt krav eller en ny part bringes inn i en verserende sak.

Legg merke til at det første unntaket krever begge deler. Er tvistesummen 500 000 kroner og bare motparten har advokat, må saken likevel innom forliksrådet først.

Hva det koster

Gebyret for behandling i forliksrådet er 2 071 kroner i 2026, og det betales av den som klager. Gebyret påløper selv om klagen senere trekkes eller avvises – men trekkes den før pålegg om tilsvar eller innkalling er sendt motparten, tilbakebetales det.

Sakskostnadene er strengt begrenset (tvisteloven § 6-13). Det kan bare kreves forliksrådsgebyret, reiseutgifter for parter med møteplikt, inntil et halvt rettsgebyr for møteutgifter for parter uten personlig møteplikt, og inntil fire ganger rettsgebyret – 5 380 kroner – for rettshjelp. Krever klageren i tillegg erstatning for inkassokostnader, faller rettshjelpsposten til et halvt rettsgebyr. Inkassokostnader regnes ikke som sakskostnader.

Det er en reell terskel for kreditor: en advokat i forliksrådet kan ikke faktureres videre til deg utover disse takene.

Etter dommen: én måned

En forliksrådsdom overprøves ikke ved anke, men ved søksmål til tingretten, og fristen for stevning er én måned. Ved fraværsdom kan du i stedet kreve oppfriskning innen én måned – men bare én gang i samme sak. Begjæring om oppfriskning koster et halvt rettsgebyr.

Gjør du ingen ting, blir dommen rettskraftig, og kreditor har et alminnelig tvangsgrunnlag. Da er neste brev fra namsmannen, ikke fra forliksrådet.

Tilbake til namsmannen

Kom saken til forliksrådet fra en utleggsbegjæring, kan kreditor kreve at utleggssaken fortsetter når han har vunnet – innen én måned fra fristen din for å angripe avgjørelsen løp ut. Velger han i stedet å sende en ny begjæring om utlegg, er den første gangen gebyrfri etter rettsgebyrloven § 14, med mindre den opprinnelige saken ble fortsatt. Hele mekanikken i det kombinerte sporet står i forliksklage kombinert med utleggsbegjæring.

Sakene forliksrådet ikke kan ta

Forliksrådet behandler ikke familiesaker, saker mot det offentlige om annet enn rent privatrettslige forhold, immaterialrettssaker, saker om gyldigheten av voldgiftsdom eller rettsforlik, eller saker som er avgjort av en bindende nemnd.

Og den viktigste for lesere med leiekontrakt: forliksrådet kan ikke behandle tvister om leie av bolig i det hele tatt. Husleieloven § 12-5 fjerde ledd sier det uttrykkelig. Slike tvister hører til Husleietvistutvalget, som er landsdekkende og også dekker Svalbard. Å bringe saken inn for utvalget likestilles med søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11 – det er derfor det er en reell vei for en leietaker som bestrider kravet i en utkastelsessak.

Gjelder tvisten et næringslokale, er det motsatt: den hører fortsatt til forliksrådet, etter de vanlige reglene.