Hva gjør namsmannen? Oppgavene fra A til Å

Namsmannen har to ansikter. Det ene er tvangsorganet: kontoret som tar utlegg, selger løsøre, henter varer med salgspant og kaster ut leietakere som ikke betaler. Det andre er hjelpeinstansen: det samme kontoret behandler søknader om gjeldsordning og forhandler med kreditorene på skyldnerens vegne. Begge deler er lovpålagte oppgaver, og de utføres av de samme saksbehandlerne.

Loven kaller ikke lenger kontoret «namsmannen». Etter lovendringen 1. juli 2026 heter det namsfogden i lovteksten – vi bruker «namsmannen» her, fordi det er ordet som står i brevene og det folk faktisk sier. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – er sammen med tingretten en av landets to alminnelige namsmyndigheter (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1).

Om selve rollen og de prinsipielle sidene ved den kan du lese i artikkelen om hva namsmannen er. Denne siden er katalogen: hver oppgave, kort forklart, med lenke videre.

Utlegg: oppgaven som fyller dagene

Nesten alt namsmannen gjør, er utlegg. Politiet avsluttet 552 000 utleggssaker i 2025 – og til sammenlikning kom det inn 6 232 søknader om gjeldsordning og 31 933 forliksklager samme år. Utlegg er ikke én av oppgavene, det er oppgaven.

En kreditor som ikke får betalt sender en begjæring om utlegg. Namsmannen prøver om grunnlaget holder, forelegger begjæringen for deg med en svarfrist, undersøker hva du eier og tjener, og treffer så en beslutning. Hele løpet er beskrevet i utleggsforretning steg for steg, og det du bør gjøre med svarfristen står i artikkelen om foreleggelsen.

Namsmannen har en selvstendig undersøkelsesplikt her. Etter § 5-3 fjerde ledd skal namsmannen «av eget tiltak i rimelig utstrekning undersøke om saksøkte har formuesgoder eller lønnsinntekter mv. som det kan tas utlegg i». Det er den bestemmelsen som gjør at kontoret slår opp i grunnbok, motorvognregister, Løsøreregisteret og inntektsopplysninger uten at kreditor har bedt om det.

Møtet folk frykter mest, holdes sjelden. Etter § 7-9 innkaller namsmannen til møte bare når en av partene ber om det, eller kontoret selv finner grunn til det – og møtet kan holdes som fjernmøte. De aller fleste av de 552 000 sakene ble avgjort ved skrivebordet, uten at skyldneren møtte noen.

Utleggspant og utleggstrekk – de to formene for utlegg

Utleggspant er en panterett namsmannen stifter i noe du eier: bolig, bil, båt, aksjer, en bankkonto eller vanlig løsøre. Pantet gir ikke kreditor pengene med det samme – det gir en plass i køen, og en rett til å begjære tvangssalg to uker etter at utlegget ble tatt. Se utleggspant i bolig og utleggspant i bil.

Utleggstrekk er et fast månedlig trekk i lønn, pensjon eller trygdeytelse. Namsmannen beregner hva du og husstanden trenger til livsopphold og boutgifter, og trekker bare det som er igjen over den grensen. Pilaren om dette er trekk i lønn, og satsene ligger i livsoppholdsatser. Vil du regne på ditt eget tilfelle, finnes utleggstrekk-kalkulatoren.

Finner namsmannen ingenting, avsluttes saken med «intet til utlegg». Det er ikke en frifinnelse – kravet består, og anmerkningen kommer likevel. Mer i artikkelen om intet til utlegg.

Tvangssalg: løsøre hos namsmannen, bolig hos tingretten

Her går den grensen som blandes oftest. Tvangssalg av løsøre – bil, båt, campingvogn, verdisaker, aksjer – gjennomføres av namsmannen etter kapittel 8. Tvangssalg av fast eiendom, altså bolig, hytte, borettslagsandel og tomt, hører under tingretten etter kapittel 11. Namsmannen selger ikke boligen din.

Det er derfor to helt ulike frister i to helt like konvolutter: ved løsøre får du to uker på å uttale deg (§ 8-7), ved fast eiendom får du én måned (§ 11-7). Les tvangssalg av bil og tvangssalg av bolig steg for steg.

Tilbakelevering ved salgspant

Har du kjøpt bil, møbler eller elektronikk på avbetaling med salgspant, kan selgeren kreve tingen tilbake når du misligholder. Det skjer etter kapittel 9, og det er namsmannen som gjennomfører det. Salgspant betyr ikke at finansieringsselskapet eier bilen – du eier den, men den er beheftet med pant. Ved leasing er det derimot selskapet som faktisk eier gjenstanden. Se tilbakelevering ved salgspant og den arvede artikkelen om når namsmannen henter bilen.

Fravikelse – det som til daglig heter utkastelse

Loven sier «fravikelse av fast eiendom». Det betyr at namsmannen fjerner personer og løsøre fra en bolig eller et lokale. De to praktiske hovedtilfellene – ubetalt husleie og utløpt leietid – behandles av namsmannen selv (§ 13-2 tredje ledd bokstav a og b). Bygger utleieren derimot på at avtalen er hevet, eller på at leietakeren åpenbart ikke har rett til å være der, må saken til tingretten (bokstav d og e).

Fristene her er korte og fastlagte: to uker etter varselet fra utleier, og to nye uker etter at namsmannen har forelagt begjæringen for deg. Hele forløpet står i utkastelse steg for steg. Merk at tvangsfullbyrdelsesloven ikke har noen særregel om barn i husstanden – § 13-6 varsler bare myndige husstandsmedlemmer.

Gjeldsordning: den andre rollen

Er du varig ute av stand til å betale, er namsmannen inngangen til gjeldsordning. Kontoret tar imot søknaden, vurderer vilkårene, åpner gjeldsforhandling og forhandler fram et forslag med kreditorene. Blir de ikke enige, kan saken sendes til tingretten, som kan tvinge gjennom en ordning.

Kravet om at du må ha forsøkt å ordne opp med kreditorene selv først, er opphevet fra 1. januar 2025. Svært mye eldre nettinnhold sier fortsatt det motsatte. Søknaden er dessuten gebyrfri. Start med den komplette guiden til gjeldsordning.

Antallet søknader stiger kraftig: 4 462 i 2023, 4 563 i 2024 og 6 232 i 2025. Saksbehandlingstiden har fulgt etter. Andelen gjeldsordningssaker som ble ferdig behandlet innen 90 dager, falt fra 86 prosent i 2024 til 73 prosent i 2025, og ved utgangen av året tok det 107 dager å komme til den første beslutningen. Regn med at det tar tid, og søk før situasjonen er akutt.

Sekretariat for forliksrådet

Namsmannen er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt (domstolloven § 27 sjette ledd). Det er kontoret som tar imot forliksklagen, sender innkalling og huser møtet – men forliksrådets tre medlemmer er lekfolk valgt av kommunestyret, og de avgjør saken uavhengig av namsmannen. Sekretariatet er statlig og ligger i politiet; dommerne er kommunale. Se forliksrådet og namsmannen.

Hvor mye tvang ligger det i «tvangsfullbyrdelse»?

Namsmannen kan kreve å komme inn i boligen din når det er nødvendig for å gjennomføre saken (§ 5-9), og møter fullbyrdelsen motstand, kan namsmannen bruke nødvendig makt og om nødvendig be politiet om bistand (§ 5-10 første ledd). Det er en reell tvangsmakt, og den er hjemlet i tvangsfullbyrdelsesloven – ikke i politiloven.

Den samme paragrafen setter grensene. Under gjennomføringen skal det vises «den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater», fullbyrdelse skal ikke foretas i større omfang enn nødvendig, og forretninger kan bare holdes om natten eller på helligdager når det er påtrengende nødvendig. Hvor grensen går mellom namsmannens fullmakter og politiets, er tema i namsmannen og politiet.

De mindre kjente oppgavene

1. Ta imot betaling underveis. Namsmannen skal ta imot betaling eller avdrag på kreditors vegne når det tilbys (§ 7-9 tredje ledd). Du trenger altså ikke finne fram til inkassobyrået for å gjøre opp.
2. Utsette saken ved forbigående betalingsvansker. Er du blitt syk eller arbeidsledig, kan namsmannen utsette en sak om tvangsdekning hvis du betaler en femtedel av kravet og forplikter deg til månedlige avdrag (§ 5-12).
3. Behandle kommunens trekkbeslutninger. Kommunen kan ta utleggspant selv for blant annet eiendomsskatt og vann- og avløpsgebyr, men kan ikke etablere utleggstrekk. Det må til namsmannen, som gir deg minst tre ukers uttalefrist (§§ 2-14 til 2-17). Mer i artikkelen om særnamsmenn.
4. Gjennomføre det tingretten pålegger. Under namsmannen hører også «de saker om gjennomføring som tingretten pålegger namsfogden etter loven» (§ 2-2 andre ledd) – for eksempel den praktiske siden av en avgjørelse retten har truffet.
5. Bistå tingretten. Namsmannen «plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse» (§ 2-2 tredje ledd).

Dette gjør namsmannen ikke

Namsmannen er ikke inkassobyrå og driver ikke inn krav på eget initiativ. Noen må sende en begjæring, og den må bygge på et tvangsgrunnlag. Namsmannen avgjør heller ikke om du faktisk skylder pengene når du bestrider kravet – da går saken til forliksrådet eller blir hevet.

Namsmannen kan heller ikke ettergi gjeld eller sette ned et krav fordi det er blitt for tungt. Den eneste veien til varig nedskriving går gjennom gjeldsordningsloven. Og namsmannen kontrollerer ikke av eget tiltak om kravet er foreldet – foreldelse er en innvending du selv må sette fram, og du kan sette den fram helt til utlegget er tatt. Se foreldelse av gjeld.

Namsmannen gir ikke juridisk rådgivning til den ene parten mot den andre. Kontoret skal veilede begge om reglene og fristene, men står nøytralt mellom saksøker og saksøkt. Trenger du noen på din side, er gratis gjeldsrådgivning riktig adresse.

Og namsmannen overprøver ikke seg selv i siste instans. Er du uenig i avgjørelsen, klager du etter § 5-16 og saken går til tingretten – se klage på namsmannens avgjørelse. Mener du at du er blitt dårlig behandlet, er det en helt annen vei, beskrevet i klage på namsmannen.