Kan namsmannen ta ektefellens eller samboerens ting?

Gjelden er din. Sofaen er hennes. Namsmannen ser bare stua.

Det er kjernen i dette spørsmålet. Utgangspunktet i loven er klart nok: utlegg kan tas i formuesgoder som tilhører saksøkte, altså den kravet retter seg mot. En ektefelle eller samboer hefter ikke for den andres gjeld bare fordi de bor sammen. Men reglene om bevis er skrudd sammen slik at det ofte er den andre som må vise fram kvitteringen.

Ekteskap gjør ikke alt felles

Mange tror at det man eier blir felles den dagen man gifter seg. Det stemmer ikke.

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir derimot sameie mellom dem. Og ved vurderingen av hvem som har ervervet ting som har tjent til felles personlig bruk – som felles bolig og vanlig innbo – skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Den som har vært hjemme med barna, har altså ervervet noe, selv om det ikke står på en kontoutskrift.

«Felleseie» er et delingsbegrep, ikke et eierbegrep. Det sier hvordan verdiene skal fordeles hvis dere går fra hverandre. Det sier ikke at begge eier alt underveis.

Tingene i hjemmet: den som hevder å eie, må sannsynliggjøre det

Namsmannen – i loven kalt namsfogden – kan ta utlegg i løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse «dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier» (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-11 første ledd). Det samme gjelder biler, aksjer og borettslagsandeler som saksøkte står registrert som eier av.

Andre ledd er det som treffer par:

Legg merke til «hele formuesgodet». Ting dere har sammen i en felles leilighet er utsatt så lenge ingen sier fra og viser noe. Det er ikke nok å hevde at bilen er samboerens – det må sannsynliggjøres.

Beviskravet er ikke strengt. Å sannsynliggjøre betyr sannsynlighetsovervekt, ikke sikkerhet. Men noe må legges fram.

Ting som står hos en annen

Motsatt vei er beviskravet snudd. Er løsøret eller verdipapirene i en tredjepersons besittelse – for eksempel hos en forelder eller en tidligere ektefelle – kan utlegg bare tas «dersom det er sannsynlig at saksøkte er eier». Reglene står i §§ 7-11 til 7-13. Å flytte tingene ut av huset løser altså ikke problemet, men det flytter bevisbyrden over på namsmannen og kreditoren.

Før det tas utlegg i et formuesgode, skal namsmannen dessuten i rimelig utstrekning undersøke om andre har rettigheter i det.

Felles bolig: særregelen i § 7-13

Boligen har en egen bestemmelse, og den overrasker mange.

Tre ting følger av dette. For det første gjelder regelen også samboere, når samlivet har vart i minst to år eller dere har barn sammen. For det andre gjelder den bare bolig ervervet under samlivet – en leilighet den ene hadde fra før, ligger utenfor. For det tredje: grunnboken avgjør ingenting. At bare din partner står som hjemmelshaver, er uttrykkelig ikke nok til å vise at hun eier alene.

Regelen skjærer begge veier. Er boligen faktisk kjøpt av dere begge, kan et utlegg for din gjeld ikke ta mer enn en ideell halvdel. Hva et utleggspant i bolig faktisk innebærer, og hvorfor de fleste aldri fører til salg, er beskrevet i artikkelen om utleggspant i bolig.

Slik sannsynliggjør du at tingen er din

Namsmannen skal vurdere det som legges fram. Det som pleier å virke, er dokumenter som ble laget før gjeldsproblemene oppsto:

1. Kvittering eller faktura i den andres navn, med dato.
2. Kontoutskrift som viser hvem som faktisk betalte.
3. Låneavtale eller salgspantavtale der den andre er låntaker.
4. Arveoppgjør, gavebrev eller ektepakt som viser hvor tingen kom fra.
5. Forsikringsavtale der gjenstanden står registrert på den andre.

Send det inn før fristen i foreleggelsen går ut. Da slipper du å rydde opp i etterkant. Kommer dokumentasjonen senere, kan du fortsatt klage – men da er utlegget allerede tatt, og det er tyngre å reversere.

Ektefellen og samboeren har egne rettigheter i saken

Selv om hun ikke er part, er hun ikke tilskuer.

Hun skal varsles. Ved utlegg i felles bolig skal ektefellen eller samboeren underrettes. Det gjelder også ved utlegg i en tidligere felles bolig der ektefellen, den tidligere ektefellen eller den tidligere samboeren fortsatt bor.

Hun kan klage. Klageretten etter § 5-16 tilhører «alle som rammes», ikke bare partene. En ektefelle som mener at det er tatt utlegg i hennes eiendel, kan altså klage i eget navn. Klagen settes fram for namsmannen, som først skal vurdere å omgjøre selv. Fremgangsmåten er beskrevet i gjennomgangen av klagereglene.

Hun kan påberope beslagsfriheten. Dekningsloven § 2-1 femte ledd gir ektefelle og forsørgede barn rett til selv å gjøre unntaksretten gjeldende for bolig og vanlig innbo. Hva som er fredet, står i oversikten over beslagsfriheten.

Merk samtidig at ekteskapsloven § 32, som krever skriftlig samtykke fra den andre ektefellen før felles bolig overdras eller pantsettes, er en regel om det dere gjør frivillig. Den stanser ikke et utleggspant.

Hva skjer ved samlivsbrudd?

Et utleggspant er en panterett i formuesgodet, ikke en heftelse på personen. Endres eierforholdet senere ved et skifte, faller pantet ikke bort av den grunn. Det er reglene om kreditorens plikt til å gi avkall når kravet er dekket, namsmannens adgang til å oppheve utlegget på begjæring, og femårsregelen for tinglyste utleggspant som avgjør når det forsvinner. Det er gjennomgått i artikkelen om sletting av utlegget.

Flytter dere fra hverandre, gjelder varslingsregelen fortsatt: ektefellen, den tidligere ektefellen eller den tidligere samboeren skal underrettes når det tas utlegg i en tidligere felles bolig der vedkommende fortsatt bor. Skal boligen selges for å gjøre opp, er det verdt å vite at et tvangssalg av fast eiendom behandles av tingretten, ikke av namsmannen – det er beskrevet i artikkelen om tvangssalg av bolig steg for steg.

Der ektefellen likevel merker gjelden

To ting slipper man ikke unna.

Ved verdivurderingen av beslagsfrie ting regnes også med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller forsørgede barn, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller husstanden. Man kan altså ikke parkere verdier hos den andre og samtidig påberope seg at innboet er beskjedent.

Og ved beregningen av utleggstrekk trekkes husstandens samlede økonomi inn. Domstolene har lagt til grunn at «husstand» i dekningsloven § 2-7 omfatter samboer, og etablerte samboerskap likestilles i praksis med ekteskap. Utgangspunktet i beregningen er at dere deler husstandens utgifter og inntekter. En ektefelle med god inntekt bidrar dermed indirekte til å betjene den andres særgjeld – ikke fordi hun hefter, men fordi hun antas å dekke sin del av felles utgifter.

Husstandsbegrepet har likevel grenser. Det omfatter ektefelle, samboer og barn du har forsørgelsesplikt for – også borteboende barn. Personer du bare deler bolig med i et bofellesskap, er ikke husstand. Og det kan ikke settes av til underhold av foreldre, søsken eller annen nær familie, fordi det ikke foreligger noen juridisk underholdsplikt overfor dem. Bor du sammen med en venn og deler husleien, er det altså bare din andel av boutgiftene som teller med.

Går samlivet i oppløsning, endres bildet igjen. Hvem som hefter for hva etter et brudd, står i gjennomgangen av gjeld ved samlivsbrudd.