Når er namsmannen inhabil?

Du kan møte på det: saksbehandleren er søskenbarnet til utleieren din, eller kreditoren er et selskap namsfogden sitter i styret for. Loven har svaret klart, men det står ikke der de fleste leter etter det.

Ikke forvaltningsloven – domstolloven

Dette er den enkeltfeilen flest nettsider gjør. Namsmannen – i loven kalt namsfogden – er ikke et vanlig forvaltningsorgan når han behandler en namssak. Han er namsmyndighet, og måles mot dommerhabilitetsnormen.

Forvaltningsloven § 6 gjelder altså ikke. Det har praktisk betydning, fordi domstollovens § 106 er en liste med absolutte utelukkelsesgrunner: er du innenfor listen, er du ugild, uten noen skjønnsmessig vurdering av om det «kan svekke tilliten».

De absolutte grunnene: § 106

Ordlyden er fra 1915 og ser deretter ut, men innholdet er lett nok. Ingen kan være dommer – og dermed heller ikke namsmyndighet i saken:

• når vedkommende selv er part, medberettiget, medforpliktet eller regrespliktig i forhold til en part,
• når vedkommende er i slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen så nær som søskenbarn, med noen som står i et slikt forhold til saken,
• når vedkommende er eller har vært gift med, er forlovet med, eller er fosterforelder eller fosterbarn til en slik person,
• når vedkommende er eller har vært verge for en part etter at saken begynte,
• når vedkommende styrer eller sitter i styret for et selskap, samvirkeforetak, forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som står i et slikt forhold til saken – eller er ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som gjør det,
• når vedkommende har handlet i saken for en part, eller er nær familie med noen som gjør det.

Merk hvor langt slektsgrensen går: søskenbarn. Det er videre enn mange tror, og den grensen er absolutt.

Sekkebestemmelsen: § 108

Ved siden av listen står den regelen som fanger opp alt annet:

Det er her de virkelige tvilstilfellene ligger: nabo, tidligere kollega, pågående personkonflikt, et forhold mellom saksbehandleren og kreditoren som ikke er familie, men som likevel ser skjevt ut. Terskelen er ikke at det er partiskhet, men at omstendighetene er egnet til å svekke tilliten.

Smitten oppover og nedover: § 109

Er domstolens leder ugild, er også fullmektigen utelukket, med mindre partene samtykker i at fullmektigen ikke viker sete. Overført til namsfogdkontoret betyr det at inhabilitet hos den som leder kontoret, slår gjennom nedover – og det er nettopp derfor § 2-5 andre ledd har en egen løsning for det tilfellet.

Si fra tidlig – § 111

Dette er den regelen som koster folk retten sin. § 111 sier at en part som vil kreve noen utelukket, bør gjøre det så snart han får vite om forholdet. Og så kommer den skarpe delen: utelukkelse etter § 108 kan ikke lenger kreves når parten har visst om de særegne omstendighetene, men likevel «indlatt sig i forhandling for retten».

Har du altså kjent til forholdet og likevel latt saken gå videre uten å si noe, kan du miste innsigelsen. Kravet kan settes fram muntlig eller skriftlig, men det skal angi grunnene det bygger på.

Namsmannen har også en egen plikt

Habilitet er ikke bare partenes ansvar. Etter § 112 skal den som selv er i et tilfelle som nevnt i § 106, treffe de nødvendige forføyningene, og andre tjenestemenn skal i tide si fra til lederen. Etter § 113 bør den som er i en stilling som gir partene rett til å kreve ham utelukket etter § 108, sørge for at partene får vite om det så snart som mulig, hvis forholdet ikke må antas å være alminnelig kjent.

Og mens spørsmålet står åpent, gjelder § 121: den det er reist krav mot, kan bare foreta handlinger som ikke kan utsettes uten vesentlig ulempe. Blir utelukkelse besluttet, skal en annen eller en stedfortreder tilkalles uten opphold.

Er hele kontoret inhabilt, går saken til tingretten

Det som IKKE gjør namsmannen inhabil

Én situasjon har loven tatt uttrykkelig stilling til, og svaret overrasker mange:

Det er en bevisst særregel, ikke en forglemmelse. Uten den ville namsmannen ikke kunne håndtere krav det offentlige selv driver inn. Det samme gjelder den prinsipielle spenningen i at samme kontor både tvangsinndriver og behandler gjeldsordninger – se namsmannens to roller. Verken det ene eller det andre er inhabilitet i lovens forstand.

En beslektet regel finnes i § 2-11 bokstav b: ved tvangssalg gjennom namsfogden kan namsfogdens og tingrettens ansatte ikke kjøpe selv eller opptre som fullmektig for kjøper. Det er habilitetstanken tatt ett skritt videre – inn i selve salgsprosessen.

Slik går du fram

1. Si fra med en gang. Skriftlig, med saksnummer, og med en konkret beskrivelse av forholdet. Ikke «jeg føler meg dårlig behandlet», men «saksbehandleren er gift med daglig leder hos saksøkeren».
2. Be om at spørsmålet forelegges tingretten hvis du mener det gjelder kontoret som helhet. Det er § 2-5 andre ledd som gir adgangen.
3. Blir innsigelsen ikke tatt til følge, er inhabilitet et forhold ved namsmannens handlemåte, og kan klages inn for tingretten etter § 5-16. Framgangsmåten står i klage på namsmannens avgjørelse.
4. Er det oppførselen og ikke avgjørelsen du reagerer på, går veien i stedet til politimesteren – se klage på namsmannen.

Vær forberedt på at terskelen er reell. At du er uenig i utfallet, at saksbehandleren var kort i tonen, eller at det tok fire måneder, er ikke inhabilitet. Inhabilitet handler om en binding mellom den som avgjør og den saken gjelder.