Back to Top

Namsmannen.net

Alt om namsmannen og tvangsfullbyrdelse.

Uncategorised

Hvordan klage på namsmannen?

Når man er i kontakt med namsmannen, enten som skyldner eller som kreditor som har penger til gode så kan man oppleve at namsmannen utfører sine oppgaver på en kritikkverdig måte. Slike kritikkverdige forhold kan være utrolig mange forskjellige forhold men vi har allikevel ramset opp en del eksempler på hva som ikke bør være akseptabel oppførsel eller håndtering fra namsmannens side. Her skiller man mellom straffbare handlinger fra namsmannens side og kritikkverdige forhold som ikke er straffbare.

Eksempler på kritikkverdig forhold som ikke er straffbare:
  • Opptre uhøflig eller nedlatende.
  • Ikke gi debitor eller kreditor den hjelp de har krav på.
  • Unnlate å svare på henvendelser.
  • Forutinntatte holdninger.
  • M.m.
Eksempler på straffbare handlinger fra namsmannens side:
  • Bruke sin posisjon som namsmann til å oppnå seksuelle tjenester.
  • Bruke sin posisjon til egen eller andres økonomisk vinning.
  • Beviste tilsidesettelse overtredelse av gjeldende lovverk og fullmakter.
  • M.m.

Det er selvfølgelig en rekke forhold i grenseland i forhold til hva som er kritikkverdig og ikke samt i grenselandet mellom straffbart og ikke straffbare men kritikkverdige forhold.

Hvordan håndtere kritikkverdige og straffbare forhold?

Hvordan skal man således som "mannen i gata" handle når man mener man har blitt utsatt for overtramp fra namsmannen? Ved åpenbart straffbare forhold er en tradisjonell politianmeldelse det mest naturlige valget. Politiet skal da etterforske saken som en hvilken som helst annen straffbar handling, dog kan det foreligge innhabilitet da namsmann, lensmann og politiet er nært tilknyttet hverandre og i mange tilfeller er namsmannen og lensmannen en og samme person. I slike tilfeller kan det være fornuftig å kontakte SEFO (Spesialenheten for politisaker) enten for at de etterforsker saken direkte eller henviser deg til et annet politidistrikt eller direkte til politidirektoratet.

Heldigvis vil det være svært sjeldent at man opplever å bli utsatt for straffbare forhold fra namsmannens side. Kritikkverdige forhold som ikke er straffbare derimot skjer langt oftere og er nok betydelig underrapportert da en typisk skyldner som føler seg overkjørt fra namsmannen allerede er så langt nede og heller ikke vet hvordan han kan klage på namsmannens behandling. Det er også stor uvitenhet i forhold til hva som er akseptabelt og ikke innenfor namsmannens oppgaver og stillingsinstruks.

Når man mener man er utsatt for kritikkverdige forhold som ikke er straffbare er politisjefen i politidistriktet riktig innstans å rette klage mot namsmannen ovenfor. Dersom du ikke er fornøyd med politisjefens behandling og/ eller avgjørelse så kan du klage saken vider til politidirektoratet.

I spesielle forhold hvor man ikke kommer gjennom med sine klager i den normale forvaltningen kan forholdet klages inn til Sivilombudsmannen som et siste forsøk på å nå frem.

Uenighet i juridiske avgjørelser.

I forbindelse med namsmannens oppgaver kan det bli tatt juridiske avgjørelser i forbindelse med tvangssalg, tvangsfravikelse, utleggsforretninger og lignende som du mener er i strid med lovverket. Slike avgjørelser er ofte tolkning av lovverk og er sjeldent hverken straffbart eller kritikkverdig selv om namsmannen kan ha gjort en feil. I slike tilfeller er det å anke avgjørelsen til tingretten den rette veien å gå for å få omgjort avgjørelsen til din fordel.

 

Namsmannen har to hovedoppgaver, tvangsfullbyrdelse og bistand til gjeldsofre i forbindelse med søknad om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Tvangsfullbyrdelse innebærer å behandle utleggsbegjæringer, tvangsfravikelse av fast eiendom, tvangssalg av løsøre, saker om tilbakelevering av løsøre ved salgspant m.m.

Når en kreditor har et udekket forfalt krav som ikke er sikret med pant er første steg i en rettslig inndrivelsesprosess å sende en begjæring om utlegg til namsmannen først (enkelte vilkår må oppfylles i forkant). Når namsmannen behandler utleggsforretningen skal denne ta stilling til om begjæringen oppfyller vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven og i så fall avholde utleggsforretningen. Dette innebærer i praksis at namsmannen sjekker diverse registre for å se hva skyldner har av eiendeler og inntekt. Namsmannen kan beslutte at det skal legges ned påleggstrekk i lønn og/ eller ta pant i eiendeler som for eksempel bolig og bil.

Før namsmannen legger ned påleggstrekk i lønn skal det foretas en vurdering av skyldners økonomi. Skylder har krav til å beholde en andel av sin inntekt til rimelige bo kostnader og livsopphold til seg og sin familie. Kun den andel som overskyter det skyldner trenger til bo kostnader og livsopphold kan namsmannen legge ned påleggstrekk i. Påleggstrekket sendes arbeidsgiver som er pålagt å følge dette. Hvis ikke kan arbeidsgiver bli ansvarlig for en delen av kravet som ikke er trukket. I forbindelse med behandlingen av utleggsforretningen sender namsmannen et brev til skyldner som bes om å opplyse relevante forhold om sin økonomi som er av betydning. Dette bør alle gjøre for å unngå skjønnsmessig vurdering som ofte innebærer at påleggstrekket settes høyere enn det ellers ville blitt gjort.

Ved behandling av utleggsbegjæring kan det kun besluttes å ta pant i eiendeler. Kreditor kan først på et senere tidspunkt begjære panteobjektet tvangssolgt. I enkelte saker igangsettes denne prosessen rett etter at utleggsforretningen er avholdt mens det i andre tilfeller aldri gjøres noe med pantet før det blir foreldet. Her gjøres det normalt en vurdering av skyldners økonomi og pantets verdi. Ved pant i bil er det ofte behov for å igangsette tvangssalg så fort som mulig da en bil taper seg i verdi for hver dag som går. En bolig derimot stiger historisk sett i verdi og kreditor har normalt ikke så dårlig tid da økt verdi på boligen øker kreditor sin mulighet til å få dekket sitt krav ved tvangssalg.

Personer som må anses som varig ute av stand til å betjene sin gjeld kan søke om gjeldsordning via namsmannen i henhold til gjeldsordningsloven. I veldig korte trekk innebærer en gjeldsordning at skyldner over en periode på 5 år kun skal beholde den andel av sin inntekt som er nødvendig til bo kostnader og livsopphold og betjene gjelden med det overskytende. Når disse 5 årene er over skal restgjelden slettes. Namsmannen har plikt til å hjelpe skyldner i prosessen med å søke om gjeldsordning.

Vi bak namsmannen.net synes det er betenkelig at namsmannen er tildelt en tosidig rolle ovenfor skyldner. På den ene siden gjør de livet direkte surt for skyldner samtidig er skyldner tvunget til å oppsøke den samme instansen for å søke om gjeldsordning. Vi mener det er fornuftig å flytte namsmannens plikt og oppgaver med å hjelpe gjeldsofre i forbindelse med søknad om gjeldsordning over til andre offentlige instanser. NAV vil etter vår mening være et mer naturlig "adresse" for en slik oppgave selv om mange føler de disse også i mange tilfeller er lite forståelsesfulle og samarbeidsvillige.

 

Vi bak namsmannen.net streber etter at all informasjon som kommer frem på denne siden skal være så korrekt og juridisk holdbar som mulig. Siden er privat og må ikke forveksles med offentlig informasjon. Innholdet er imidlertid ikke gjennomgått av jurister og problemstillinger som tas opp er ofte gjenstand for tolkning av loverk og det må tas høyde for at våre tolkninger kan være feil. Ta kontakt med advokat dersom du søker svar på forhold som har litt større økonomisk betydning for deg.

Side 2 av 2