Utleggstrekk i sykepenger, AAP og dagpenger

Et utleggstrekk fastsettes ut fra inntekten din på beslutningstidspunktet. Blir du sykmeldt eller mister jobben, faller inntekten – men trekket står. Det er den vanligste grunnen til at et trekk som var til å leve med i januar, er umulig i mai.

Løsningen er ikke å tåle det, og ikke å slutte å betale. Den er å be om ny vurdering, og å gjøre det med en gang inntekten faller, ikke etter tre måneder med underskudd.

Ytelsene er trekkbare – det er ikke det som er spørsmålet

Dekningsloven regner opp hva det kan tas utleggstrekk i, og listen er lang: lønn, annet vederlag for personlig arbeid, pensjon fra arbeidsgiver, annen pensjon, stønad eller livrente, og «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende». Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger faller inn under den siste kategorien.

Trygd er altså ikke fredet. Det som er fredet, er den delen av inntekten som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din – og den grensen er den samme enten pengene kommer fra en arbeidsgiver eller fra Nav. Er du uføretrygdet eller pensjonist, er situasjonen din behandlet for seg i artikkelen om trekk i trygd og pensjon. Denne handler om det midlertidige fallet.

Hvor mye inntekten faktisk faller

Poenget er ikke at ytelsene er små, men at de er mindre enn lønn – og at trekket ikke vet det.

• Sykepenger utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget for arbeidstakere, men grunnlaget kan ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Tjener du over det taket, faller inntekten fra første sykedag hos Nav. Retten til sykepenger fra trygden opphører dessuten etter 248 dager i løpet av de siste tre årene.
• Arbeidsavklaringspenger gis med 66 prosent av grunnlaget. For de fleste er overgangen fra sykepenger til AAP det største enkeltfallet i inntekt de opplever.
• Dagpenger beregnes med en dagsats på 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, fem dager i uken – i praksis i overkant av 60 prosent av tidligere inntekt. Full stønadsperiode er 104 uker, eller 52 uker hvis inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet.

Et trekk som lå på 6 000 kroner i måneden da du hadde full lønn, kan altså være større enn hele det overskytende beløpet ditt når AAP tar over. Da er det ikke lenger et lovlig trekk – det er et trekk som ikke er oppdatert.

De første ukene merker du ingenting

Blir du sykmeldt, betaler arbeidsgiveren sykepengene i arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager. I den perioden er utbetalingen fortsatt lønn fra arbeidsgiver, og trekket løper som før, hos den samme trekkpliktige. Det er når Nav overtar utbetalingen at det skjer noe – og det er derfor mange oppdager problemet først etter en måned eller to.

Bruk den tiden. Er du sykmeldt uten utsikter til å være tilbake om et par uker, eller har du fått oppsigelse med en sluttdato, kan du be om regulering allerede før inntekten faller. Namsmyndigheten kan regulere trekket når det foreligger endrede opplysninger – og et sykmeldingsforløp eller en oppsigelse med dato er en endret opplysning. Da slipper du å ligge etter fra første måned med lavere utbetaling.

Er trekket fastsatt som en prosent av utbetalingen i stedet for et fast kronebeløp, justerer det seg riktignok delvis av seg selv når utbetalingen synker. Men prosenten er regnet ut fra den gamle inntekten, og livsoppholdssatsen er et fast kronebeløp – den synker ikke i takt. En prosentsats som var riktig på full lønn, tar for mye på AAP.

Trekket følger deg, ikke arbeidsforholdet

Når inntektskilden skifter, skifter også hvem som er trekkpliktig. Skifter du arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt, og det samme gjelder ved overgang til andre ytelser – for eksempel fra lønn til en trygdeytelse. Loven sier uttrykkelig at namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres ved et slikt skifte.

Arbeidsgiveren din har også en plikt her: slutter du, skal Innkrevingsmyndigheten underrettes, med mindre inntektsbortfallet allerede er rapportert i a-meldingen. Systemet er altså bygget for å fange opp endringen.

Du kan be om regulering uten terskel

Namsmyndigheten – i loven kalt namsfogden – kan regulere trekket når det inntrer endringer i saksøktes økonomiske forhold, eller det foreligger endrede opplysninger. Loven sier kort og godt: «Saksøkte kan begjære regulering.» Ingen vilkår, ingen vesentlighetskrav.

Kreditorene har det motsatte utgangspunktet: de kan bare be om regulering når endringen i økonomien din er vesentlig, eller de nye opplysningene er av vesentlig betydning. Asymmetrien er med vilje, og den er i din favør.

Én ting til er verdt å kjenne: kravet om at du skal forelegges en ny trekkberegning med minst tre ukers uttalefrist, gjelder bare når trekket skal økes. Skal det settes ned, er det ingen slik ventetid. Det er en av grunnene til at en nedjustering kan gå fortere enn folk tror.

Slik ber du om ny vurdering

1. Finn ut hvem som skal ha den. Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket ditt, er det den som avgjør reguleringen. Har den ikke det, er det namsmannen som er kompetent til å etablere utleggstrekk mot deg. Står det et saksnummer og en avsender på brevet du fikk om trekket, begynner du der.
2. Skriv hva som er endret og fra når. «Sykmeldt fra 3. mars, sykepenger fra Nav fra 18. mars» er nok som beskrivelse. Datoen er det viktigste.
3. Legg ved tall. Utbetalingsmelding fra Nav eller siste lønnsslipper, husleie eller lånedokumentasjon, og opplysninger om hvem som bor i husstanden. Namsmyndigheten regner ikke ut noe den ikke får vite.
4. Nevn ekstrautgifter du har på grunn av sykdom. Sykdomsutgifter avsettes som utgangspunkt opp til egenandelstaket, mot dokumentasjon. Lang reisevei eller nødvendig bil kan også begrunne avvik fra satsene.
5. Betal det du klarer i mellomtiden. Trekket løper til det er endret. En innbetaling underveis er aldri bortkastet.

Det finnes en ferdig mal for søknad om endring av trekk du kan bruke som utgangspunkt. Mener du derimot at trekket var feil beregnet allerede fra starten, er det en klage og ikke en endringsanmodning – skillet er forklart i artikkelen om å endre eller stoppe trekket, og det finnes en egen mal for klage på utleggstrekk.

Regnestykket når sykepengene tar over

Blir svaret null eller negativt, er utfallet «intet til utlegg». Hva det innebærer, og hva som skjer videre, står i artikkelen om når inntekten er for lav til trekk.

To ting som gjelder uansett hva du ber om

Navs eget trekk går foran. Har du fått for mye utbetalt fra Nav og skal betale tilbake, skjer avregningen etter skattetrekket, men før utleggstrekket. Det betyr at beløpet du får til fordeling, allerede er redusert når namsmyndigheten regner.

Har du bare økonomisk sosialhjelp, skal det ikke nedlegges utleggstrekk. Sosialhjelpen skal sikre et forsvarlig livsopphold og ligger normalt lavere enn livsoppholdssatsene ved utleggstrekk. Grunnstønad, hjelpestønad og tilleggsstønad til arbeidsrettede tiltak skal heller ikke tas med på inntektssiden – de dekker ekstrautgifter, ikke livsopphold.

Når det ikke er midlertidig likevel

Blir sykmeldingen til varig uførhet, eller ledigheten til år uten arbeid, er det ikke lenger trekket som er problemet. Da er spørsmålet om gjelden i det hele tatt lar seg betjene. Vilkåret for gjeldsordning er at du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine – og kravet om at du først må ha forsøkt å ordne opp med kreditorene selv, ble opphevet 1. januar 2025. Se vilkårene for gjeldsordning, og ta kontakt med gratis gjeldsrådgivning før du konkluderer alene.