Utkastelsesdagen: slik foregår den

Det er en tjenestehandling, ikke en aksjon. Namsmannen kommer på et avtalt tidspunkt, i vanlig arbeidstid, og gjør en jobb som er beskrevet i loven: han fjerner personene og løsøret som skal ut av eiendommen, og lar utleieren få rådigheten tilbake. Det er hele innholdet i § 13-11 første ledd.

Under følger hva som faktisk skjer, og hvilke grenser som gjelder for den som gjennomfører.

Hvem som kommer

Fra namsmannen – i loven kalt namsfogden – møter som regel én saksbehandler, ofte en namsfullmektig. Utleieren eller en representant for utleieren er vanligvis til stede, siden det er utleieren som skal overta boligen. Er det ventet at eiendeler må ut, kan flyttehjelp være bestilt, og skal låsen skiftes, kommer det en låsesmed.

Politiet kommer ikke som standard. Namsmannen kan om nødvendig kreve bistand fra politiet etter § 5-10 første ledd, men det er en mulighet som brukes når det er grunn til å vente motstand – ikke en fast del av en boligutkastelse.

Du må ikke være til stede. Mange velger å flytte ut i dagene før, og møter opp bare for å levere nøkler. Andre er hjemme. Begge deler er greit, og utkastelsen gjennomføres uansett.

Varselet om tid og sted

Namsmannen skal gi partene meddelelse om tid og sted for forretningen, jf. § 13-12. Det er alt loven sier. Den setter ingen frist for hvor lang tid i forveien meddelelsen må komme, og vi har ikke funnet noen forskrift som gjør det. Påstander på nettet om at «du får så og så mange dagers varsel» har vi derfor ikke skrevet ut her.

I tillegg kan meddelelsen til deg unnlates helt dersom fullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Det er et snevert unntak, men det finnes. Praktisk sett betyr dette at når namsmannen først har besluttet fravikelse etter § 13-7, bør du innrette deg som om dagen kan komme snart.

Namsmannen kommer inn

Å ikke åpne døra utsetter ingenting. § 5-9 første ledd gir namsmannen krav på adkomst til bolig og forretningslokaler i den utstrekning det er nødvendig for fullbyrdelsen. Og § 5-10 første ledd sier at møter tvangsfullbyrdelsen motstand, eller unnlater en person som er varslet å være til stede for å åpne, kan namsmannen bruke nødvendig makt. I praksis betyr det at en låsesmed åpner døra og at forretningen gjennomføres.

Denne bestemmelsen er verdt å kjenne til, for den er din. Den gir ikke rett til å nekte, men den gir rett til å bli behandlet ordentlig, og til å få ønskene dine hensyntatt så langt det lar seg gjøre – for eksempel om rekkefølgen ting pakkes i, eller om at noe personlig skal med med en gang. Sier du fra rolig og tidlig, blir det som regel lyttet til. Mener du i ettertid at du ikke ble det, kan du klage; veien går fram i artikkelen om å klage på namsmannens avgjørelse.

Ikke om natten

§ 5-10 tredje ledd setter en tidsramme: tvangsforretninger kan bare holdes om natten eller på helligdager dersom det er påtrengende nødvendig. Det er en høy terskel, og den er praktisk talt aldri oppfylt i en vanlig boligutkastelse. Ingen kommer og banker på tidlig om morgenen eller på en søndag.

Regelen har en motsatt side: saksøkeren kan i påtrengende tilfeller kreve at fullbyrdelsen gjennomføres utenfor kontortiden. Det er også unntaket, ikke regelen.

Låsen og nøklene

Loven sier ikke noe om låsbytte. Den sier at namsmannen fjerner personer og løsøre fra eiendommen, og at utleieren dermed får rådigheten tilbake. I praksis skifter utleieren låsen samme dag, eller får en låsesmed til å gjøre det mens namsmannen er der. Har du nøkler, leverer du dem inn.

Fra det øyeblikket har du ikke lenger adgang til boligen. Det er derfor det er så viktig å ta med det du trenger de nærmeste dagene – medisiner, identitetspapirer, ladere, arbeidsklær, ting til barna – før dagen kommer, og ikke regne med å komme tilbake for å hente dem.

Tingene som blir igjen

Alt du ikke har fått med deg, skal ikke bare settes på fortauet. Er det ikke mulig å overgi løsøret til deg eller til noen på dine vegne, sørger namsmannen for transport og oppbevaring. Vil flytting medføre uforholdsmessige vansker eller kostnader, kan han bestemme at tingene foreløpig oppbevares i boligen. Bare rent skrot kan kastes umiddelbart.

Du skal så vidt mulig få underretning om hvor tingene er, og en oppfordring om å hente dem mot å betale transport og oppbevaring. Er eiendelene unntatt fra utlegg – vanlig innbo og personlige eiendeler – har du rett til å hente dem uten å betale noe, hvis du gjør det innen to uker etter underretningen. Den fristen er kort, og den løper fra underretningen, ikke fra utkastelsesdagen. Detaljene, inkludert hva som skjer hvis tingene ikke blir hentet, står i artikkelen om hva som skjer med tingene dine.

Helt til siste øyeblikk

Er du derimot der fordi kravet er bestridt, er betaling ikke veien. Da er det klage og utsettelse som gjelder, og de virkemidlene må være satt i gang før dagen kommer. De står samlet i gjennomgangen av hvordan du stopper en utkastelse.

Etterpå

Namsmannen skaffer ikke bolig. Kommunen har derimot et ansvar for å bistå med midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv, og NAV-kontoret i kommunen er stedet å henvende seg – helst før utkastelsesdagen, ikke etter. Loven sier at namsmyndigheten bør varsle sosialkontoret ved begjæring om fravikelse «når det er grunn til det», men det er en «bør»-regel, og du bør ikke basere deg på at den er brukt i din sak.

Er det barn i husstanden, gjelder ingen særregler i tvangsfullbyrdelsesloven, men kommunens plikt til å hjelpe blir tyngre. Det er behandlet i artikkelen om utkastelse når det er barn i husstanden.