Du kan sende purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring på dine egne krav uten tillatelse fra noen. Du kan kreve gebyrer for det, og du kan gå til namsmannen når fristene er ute. Ingen bevilling, ingen registrering, ingen sikkerhetsstillelse.
Grunnen er verdt å få riktig, for den forklarer også hvor grensen går.
Fritaket følger av definisjonen, ikke av et unntak
Inkassoloven § 2 første ledd definerer inkassovirksomhet som «ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre». Egne krav faller utenfor allerede her – de er ikke «for andre». Det finnes altså ingen egen unntaksbestemmelse for egeninkasso, og det er ikke nødvendig heller.
Forskjellen er ikke bare språklig pirk. Fordi fritaket ligger i definisjonen, kan du ikke slippe unna ved å kalle noe egeninkasso: spørsmålet er alltid om kravet opprinnelig er ditt.
Kjøper du opp forfalte krav, er du inkassator
Andre punktum i samme ledd sier at inkassovirksomhet i tillegg omfatter oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse. Kjøper foretaket ditt en portefølje forfalte fakturaer og driver dem inn selv, driver du inkassovirksomhet og trenger bevilling – selv om kravene formelt er dine egne. Bevillingen avgrenses da til enten inndriving for andre eller oppkjøp og egen inndriving.
Unntak finnes: virksomheten kan drives i medhold av norsk advokatbevilling, og foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet kan kjøpe opp og drive inn forfalte fordringer uten inkassobevilling.
Loven gjelder bare uomtvistede krav
Inkassoloven § 1 slår fast at loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav, og at rettshjelp ved omtvistede pengekrav ikke regnes som inndriving. Har kunden bestridt kravet på et grunnlag som ikke er åpenbart tomt, er du ute av inkassosporet og over i en tvist. Da er veien forliksrådet, ikke flere betalingsoppfordringer.
Gebyrene du kan kreve når du driver inn selv
Skyldneren plikter å erstatte dine nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving – og loven sier uttrykkelig at det gjelder både når du har engasjert en inkassator og når du driver inn kravet selv. Hva som er nødvendig, er tallfestet i forskrift. Inkassosatsen er 750 kroner fra 1. januar 2026:
| Varsel | Sats | Kroner 2026 |
|---|---|---|
| Skriftlig purring, tidligst 14 dager etter forfall | 1/20 | 37,50 |
| Inkassovarsel etter inkassoloven § 9 | 1/20 | 37,50 |
| Betalingsoppfordring etter inkassoloven § 10 | 3/20 | 112,50 |
Du kan bare kreve gebyr for tre varsler i samme sak: enten to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring, eller én purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring. Forutsetningen er at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager i den første purringen. Har det gått mer enn seks måneder siden siste gebyrbelagte varsel, kan du starte en ny runde.
Satsen på utsendelsestidspunktet er den som gjelder, og beløpet avrundes til nærmeste krone.
Advokat i faglig ledelse løfter taket kraftig
Uten advokat er egeninkasso begrenset til de tre varselgebyrene over – til sammen 187,50 kroner i beste fall. Har derimot en advokat med sikkerhetsstillelse etter advokatloven § 5 den faglige ledelsen av inndrivingen, kan du kreve gebyrmessig erstatning etter den samme salærtabellen som inkassobyråene bruker.
To vilkår: du kan ikke samtidig kreve varselgebyrene, og skyldneren må ha oversittet fristen i din egen betalingsoppfordring med mer enn 14 dager. Er skyldneren næringsdrivende, er maksimalsatsene halvannen gang forbrukersatsene – det avgjørende er skyldnerens stilling, ikke din. Et krav på 40 000 kroner mot en næringsdrivende gir da inntil 1 800 kroner i salær i en enkel sak, mot 1 200 i et forbrukerforhold.
Enkel og tung sak
Salæret dobles når skyldneren har oversittet betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager. Ikke 42 – det er en utbredt misforståelse. Skriver mer enn halvparten av kravet seg fra virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig, legges det til et beløp som svarer til den generelle mva-satsen.
| Kravets størrelse | Enkel sak, forbruker | Enkel sak, næring |
|---|---|---|
| t.o.m. 2 500 kr | 300 | 450 |
| t.o.m. 10 000 kr | 600 | 900 |
| t.o.m. 50 000 kr | 1 200 | 1 800 |
| t.o.m. 250 000 kr | 2 700 | 4 050 |
| over 250 000 kr | 5 400 | 8 100 |
Slik ser et ryddig egeninkasso-løp ut
- Faktura med forfallsdato. Mellom virksomheter skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt. Er skyldneren en offentlig myndighet, er fristen 30 dager, og lengre frist må være saklig begrunnet og kan aldri overstige 60 dager.
- Forfall passeres. Forsinkelsesrenten begynner å løpe fra forfallsdagen.
- Purring, tidligst 14 dager etter forfall, med en betalingsfrist på minst 14 dager. Gebyr 37,50 kroner.
- Inkassovarsel som fyller inkassoloven § 9. Gebyr 37,50 kroner. Betaler skyldneren innen fristen her, kan du ikke kreve salær.
- Betalingsoppfordring som fyller inkassoloven § 10. Gebyr 112,50 kroner.
- Varsel etter § 4-18 før tvangsfullbyrdelse: skriftlig, tidligst på forfallsdagen, og du må vente to uker.
- Begjæring om utlegg til namsmannen der skyldneren bor. Gebyr 928 kroner.
Punktene 3 til 5 kan ikke stables i det uendelige – tre gebyrbelagte varsler er taket i samme sak. Og punkt 6 kan ikke slås sammen med punkt 5: varselet etter § 4-18 er en egen forsendelse med egen frist, og den fristen kan ikke løpe før kravet har forfalt.
Egeninkasso eller byrå?
Regnestykket er enklere enn det ser ut. Uten advokat i faglig ledelse er taket for hva du kan velte over på skyldneren 187,50 kroner. Et inkassobyrå kan kreve tusenlapper, men tar samtidig provisjon av det som kommer inn.
Egeninkasso lønner seg oftest når kundene dine er få og kjente, kravene er store, og du uansett skal ha kontakten videre. Byrå lønner seg når volumet er høyt, kravene små og hver enkelt sak ikke tåler egen oppfølging. Mange næringsdrivende gjør det pragmatiske: purrer selv, og setter bort de sakene som ikke løser seg.
Ett hensyn kommer i tillegg til kroner: god inkassoskikk gjelder deg også. Bryter du den, faller retten til erstatning for inndrivingskostnadene bort.
Renter og standardkompensasjon
Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent fra 1. juli 2026. Den løper fra forfallsdagen når den er fastsatt på forhånd, og ellers fra 30 dager etter at du sendte skriftlig påkrav. Endres satsen midt i perioden, forrentes kravet med to satser.
Er skyldneren næringsdrivende, kan du i tillegg kreve en standardkompensasjon for inndrivelseskostnader på 430 kroner fra 1. juli 2026. To forbehold er avgjørende: kompensasjonen gjelder ikke når skyldneren er forbruker, og den går til fradrag i erstatningen for utenrettslige inndrivingskostnader. Du får det høyeste av de to, ikke summen. Mer i artikkelen om forsinkelsesrente og inndrivelseskostnader.
Avdragsordning og kostnader utover satsene
Avtaler du en avdragsordning med mer enn fire avdrag, kan maksimalsatsen forhøyes med halvannen gang inkassosatsen – 1 125 kroner i 2026. Men ikke hvis saken bringes inn for forliksrådet, tingretten eller namsmyndigheten, og heller ikke hvis avdragsordningen avtales etter at en av dem har behandlet saken. Velger du å gi kunden en nedbetalingsplan i stedet for å gå videre, er det altså mulig å få dekket noe av merarbeidet.
I særlige tilfeller kan kostnader utover maksimalsatsene kreves i rimelig utstrekning. Vurderingen tar hensyn til hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres, og om skyldneren ble spart for andre kostnader. Kravet må begrunnes skriftlig overfor skyldneren – en linje i kravoppstillingen holder ikke.
Når retten til erstatning faller bort
Tre situasjoner tar fra deg gebyrene selv om alt formelt er i orden: skyldneren hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, skyldneren betalte innen fristen i inkassovarselet, eller god inkassoskikk er brutt. Det siste er ikke en formalitet – urimelig press og trakassering er det praktiske innholdet i regelen.
Fra egeninkasso til namsmannen
Fra det øyeblikket saken går til namsmannen eller forliksrådet, slutter inkassoforskriften å gjelde. Da er det rettergangslovgivningens sakskostnadsregler som styrer – i praksis § 3-1 og sakskostnadsforskriften, med gebyret og et skrivesalær på 672,50 kroner som tak. Se hva det koster å bruke namsmannen.
Fakturaen du selv har sendt, er tvangsgrunnlag etter § 7-2 bokstav f, så du kommer deg dit uten dom. Framgangsmåten står i slik begjærer du utlegg. Husk bare varselet etter § 4-18: to uker, tidligst sendt på forfallsdagen, og det kan ikke frafalles på forhånd i standardvilkårene dine.
Spørsmål og svar
Må jeg ha inkassobevilling for å kreve inn mine egne penger?
Nei. Inkassovirksomhet er inndriving av forfalte pengekrav for andre. Dine egne krav faller utenfor definisjonen, og du trenger verken bevilling, registrering eller sikkerhetsstillelse for å purre, varsle og gå til namsmannen med dem.
Hva om jeg kjøper opp krav og driver dem inn selv?
Da trenger du bevilling. Inkassoloven § 2 omfatter uttrykkelig oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse. Det hjelper ikke at kravene formelt er blitt dine. Unntak gjelder for advokater og for foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet.
Hvor mye kan jeg kreve i purregebyr?
37,50 kroner for en skriftlig purring sendt tidligst 14 dager etter forfall, 37,50 kroner for et inkassovarsel og 112,50 kroner for en betalingsoppfordring. Til sammen tre gebyrbelagte varsler i samme sak. Beløpene følger inkassosatsen, som er 750 kroner i 2026.
Kan jeg kreve inkassosalær uten å bruke byrå?
Bare hvis en advokat med sikkerhetsstillelse har den faglige ledelsen av inndrivingen. Da gjelder samme salærtabell som for inkassobyråer, forutsatt at du ikke også krever varselgebyrer og at skyldneren har oversittet fristen i din betalingsoppfordring med mer enn 14 dager. Uten advokat er du begrenset til varselgebyrene.
Kan jeg kreve 40 euro-kompensasjonen av en privatkunde?
Nei. Standardkompensasjonen på 430 kroner gjelder ikke når skyldneren er forbruker – det følger av forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav d. Den er et rent næringsvirkemiddel. Og også mellom næringsdrivende går den til fradrag i erstatningen for inndrivingskostnader, så du får det høyeste av de to.
Kilder og regelverk
- Inkassoloven § 1 – lovens virkeområde
- Inkassoloven § 2 – hva inkassovirksomhet er
- Inkassoloven § 4 – krav om bevilling
- Inkassoloven § 17 – skyldnerens erstatningsplikt
- Inkassoloven § 21 – kostnader ved rettslig inndriving
- Inkassoforskriften – satser, varselgebyrer og maksimalsatser
- Forsinkelsesrenteloven § 3 a – standardkompensasjon
- Forsinkelsesrenteloven § 4 – unntak i forbrukerforhold
Innholdet er kontrollert mot kildene 21. august 2026.